Resultat av fornorskninga: Samer mobber samer

Fornorskningspolitikken mot ­samene har satt dype spor. Ruth Bech merker det på kroppen den dag i dag, for eksempel gjennom splittelse innad i den samiske ­befolkningen. Hun er en av mange samer som har sendt inn sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen:

– Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskninga. Og oss som er ­samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi er ikke ekte, skriver hun i et brev:

Skiftet slektsnavnet for å få jord

«Mine olde­foreldre på farssiden måtte gi slipp på slektsnavnet da de ville kjøpe seg et stykke jord. I gamle dager var slektsnavnet vårt et vakkert samisk etternavn. I dag har vi et annet navn, et norsk ett. Du kan si at staten ikke bare tok språket vårt og mye av identiteten som er knyttet til den. De tok navnet vårt også», skriver Ruth Bech.

Kommisjonen er satt sammen av Stortinget for å granske den uretten som ble begått mot ­samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet.

– Vi har allerede fått inn rundt 60 sånne historier, og folk er ­invitert inn på alle plattformer. De kan skrive, de kan sende lydopptak og de kan be om å bli ­intervjuet, sier kommisjonens­ ­leder, Dagfinn Høybråten.

Kommisjonen kartlegger fornorskningen

Sammen med elleve andre kommisjonsmedlemmer har han jobbet i ett år med å kartlegge fornorsk­ningspolitikken og konsekvensene av den.

– En fellesnevner er at etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn og språk ofte er blitt forbundet med skam. Det gjør at identiteten ofte er blitt holdt skjult eller er blitt fortiet. Det vi gjør når vi inviterer folk inn til å fortelle sin historie, er på mange måter å be dem om å låse opp lukkede rom, sier Høybråten.

I går holdt kommisjonen åpent folkemøte i Oslo for å fortelle om hvordan de jobber og ikke minst invitere folk inn for å dele sine historier.

Høybråten synes spesielt minnene folk har fra barndommen, gjør sterkt inntrykk.

– Barn er de mest sårbare. Når de da kommer inn i et skole­system og får beskjed om at de skal legge bak seg alt de har lært hjemme av språk og kultur. Og de skal bli norske. Dette har vi fått noen sterke uttrykk for, for hva det gjør med et barn, sier han.

La om språk og skiftet klær

Men også voksne fikk kjenne konsekvensene av politikken. Ruth Bech forteller i sitt brev til kommisjonen hvordan besteforeldrene flyttet til en samisk bygd, men at mye endret seg da det kom en ny vei dit på 1930-tallet.

«Med den nådde fornorskninga dem igjen på nytt, og min ­bestemor og søsknene hennes – stolte mennesker – blei lei av å bli sett ned på, de la om språket, de la om klesdrakten og etter ei stund gikk de for å være norske», skriver Bech.

– Vi har beveget oss inn i et minefelt.

Høybråten vedgår at arbeidet han har tatt fatt på, ikke kommer til å være konfliktfritt.

– Det er så sterke ting. Det ­rører så dypt, og da blir det også sterke meninger. Det er helt ­naturlig. Det merker vi også i kommisjonen. Det er på mange måter et minefelt vi beveger oss inn i, sier han.

Og legger til:

– Stortinget har bestemt seg for at vi skal rydde i dette minefeltet. I den forstand at vi skal få et samlet bilde av hva som skjedde­ og konsekvensene.

Ved siden av den direkte ­informasjonsinnhentingen fra berørte, skal kommisjonen ­benytte seg av skriftlige kilder og annen dokumentasjon.

Høsten 2022 skal de legge fram en rapport om virkningene av fornorskningspolitikken og foreslå tiltak for videre forsoning.

LES MER:

• Nøler med å ta et oppgjør med gamle overgrep

• Kvener får eget minnevern

• Oppfordrer kirken til å kjempe mot vindkraft

• Kirken har glemt å be samer om tilgivelse

---

Fornorskning

• Fornorskning er betegnelsen på den assimilasjonspolitikken som norske myndigheter startet på 1700-tallet og drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene.
• Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i Nordland, Troms og langs kysten av Vest-Finnmark.
• I 1902 ble det lagt fram en ny jordsalgslov for Finnmark, hvor bare norske kunne kjøpe jord.
• Både kong Olav, kong Harald og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har bedt om unnskyldning for overgrepene.
• 1989: Sametinget opprettes.
• I juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon.

---