Rent valg kan avgjøre hvem som blir biskop

STAVANGER: – At professorene ikke skal være med blant de stemmeberettigede, er en svekkelse av muligheten til å få vurdert bispekandidatenes teologiske kompetanse og skjønn, sier professor Trygve Wyller ved Det teologiske fakultet til Vårt Land.

I dagens ordning har de teologiske professorene stemmerett, slik de har hatt siden ordningens opprinnelse på 1840-tallet. Men i alle de tre forslagene som nå sendes ut på bred kirkelig høring, er professorene fullstendig radert ut.

I høringsnotatet pekes det på at antall «professorer i teologiske fag på de teologiske fakultetene har økt vesentlig siden ordningen ble etablert». Seniorrådgiver Øyvind Meling i Kirkerådet opplyser at det ved bispetilsettingen i Stavanger var 43 stemmeberettigede professorer.

Følg med på vl.no om hvem Kirkerådet tilsetter som Stavanger-biskop Erling J. Pettersens etterfølger!

Teologisk vurdering

I saksdokumentet heter det at den historiske bakgrunnen for professorenes deltakelse var at «disse hadde en bred oversikt over det norske presteskapet og kjennskap til kandidatenes «videnskabelige Standpunkt.» Det anføres at professorenes stemmer i dag «tilfører i liten grad en faglig teologisk vurdering av kandidatene, i det professorene bare gir stemmer, uten begrunnelse».

Professor Wyller mener at det hadde vært særlig viktig å ha professorkompetanse med i organ som skal nominere og eventuelt tilsette biskop. Han har også vært tilhenger av direkte valg av biskop:

– Jeg mener professorvurderingen generelt er viktig. Men det ser ut til at det er lenge siden fagteologisk kompetanse har spilt en avgjørende rolle for tilsetting av biskoper. Det har blant annet ført til at ingen av dagens biskoper har teologisk doktorgrad. Professorenes stemmegivning har ikke hatt særlig stor betydning de siste årene. Problemet er at den bispekandidaten som flest professorer har stemt på, nesten aldri blir biskop.

LES MER: Eliten mot grasrota

Delt oppslutning

Han eksemplifiserer med bispetilsettingen i Stavanger, som offentliggjøres fredag formiddag. Der fikk Torstein Lalim flest førstestemmer fra de teologiske professorene, 12, mens Helge Gaard oppnådde 3 førstestemmer og Ivar Braut 4.

LES MER: Lokalfavoritten var minst populær nasjonalt

Men Gaard hadde mer enn 3,5 ganger så stor oppslutning som Lalim blant de lokale stemmegiverne - menighetsråd, prester og kirkelig tilsatte i Stavanger bispedømme. Gaard var suveren vinner i den omfattende kirkelige avstemningen, og er ønsket av flest biskoper.

LES MER: Biskopene vil helst ha Gaard

Mange aktører

Når Kirkerådet i fredag gjør kjent hvem som blir biskop Erling Pettersens etterfølger, skjer det etter en omfattende prosess som inkluderer en rådgivende avstemning med veldig mange aktører, pluss begrunnede uttalelser fra biskopene.

Men fremtidens biskoper kan bli rekruttert utfra en ren avstemning, i hovedsak slik man gjør det i de andre nordiske folkekirkene. Dette er ett av de tre alternativene som skisseres i dokumentet «Ordning for utpeking av biskoper», som mange kirkelige instanser rundt i landet nå kan uttale seg om.

Tre alternativer

Kirkerådet har utarbeidet tre forslag:

• Ren valgordning.

• Tilsetting i et særskilt tilsettingsorgan.

• Tilsetting i Kirkerådet.

Kirkemøtet vedtok i 2007 at den beste løsningen er å utpeke biskoper gjennom en ren valgordning. Dette alternativet fikk imidlertid ikke veldig stor oppslutning i den store, kirkelige «Veivalg»-høringen. Kirkemøtet 2016 valgte ikke å ta stilling til hvilken ordning som burde velges, men vedtok enstemmig en bestilling til Kirkerådet om mer utredning. Også spørsmålet om biskoper på åremål skal vurderes.

I dag kan bare biskoper velges til preses. I biskopshøringen åpnes det for at alle som oppfyller kvalifikasjonskravene for tilsetting av menighetsprest, kan nomineres.