Nyheter

Religiøse plagg ingen hindring

Norske arbeidsgivere ser ikke hijab eller andre religiøse plagg og symboler som en hindring i å ansette innvandrerkvinner.

Yrkesliv: Norske arbeidsgivere ser ikke hijab eller andre religiøse plagg og symboler som en hindring i å ansette innvandrerkvinner.

70 prosent av arbeidsgiverne i en undersøkelse sier at de ikke ser religiøse plagg som en hindring for å ansette innvandrerkvinner: Det spiller ingen rolle så lenge vedkommende er kvalifisert til stillingen.

Ombudet: Gledelig

Det er gledelig, men ikke overraskende, ifølge likestillingsombud Hanne Burstrøm.

– Mange vil ha det til at religiøse plagg, som for eksempel hijab, er til hinder for å fungere i arbeidslivet. Undersøkelsen vår tyder på at det ikke er det, sier Bjurstrøm til Vårt Land.

Vårt Land har tidligere omtalt en undersøkelse Edvard Nergård Larsen, forsker ved KIFO, har gjort. Den viser at jobbsøknader med innvandrernavn og religiøs tilknytning kan bli diskriminert i søknadsprosessen.

Land-forskjell. Mens norske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden, deltar kvinner fra andre land generelt mindre i norsk arbeidsliv. Dette varierer stort etter opprinnelsesland.

Mens innvandrere fra land som Kosovo, Bosnia og Filippinene har mindre grad av kjønnsforskjeller tilknyttet arbeid, er forskjellen størst blant innvandrere fra Pakistan, Afghanistan, Eritrea, Syria og Somalia.

Dette kommer fram i en spørreundersøkelse blant 200 norske arbeidsgivere i ulike bransjer og steder i landet. De er spurt om sitt syn på innvandrerkvinner i arbeidslivet. Undersøkelsen er presentert på årskonferansen til Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) fredag.

Her forteller et stort flertall av de som er spurt at innvandrerkvinnene i deres virksomhet bidrar svært positivt til arbeidsmiljøet. Østlandsbedrifter er mer villige til å ansette innvandrerkvinner enn andre.

Få arbeidssøkere

Så hva er hovedgrunnen til at arbeidsgivere ikke har ansatt flere innvandringskvinner hvis de er positive til det? Svar: De søker ikke, ifølge arbeidsgiverne.

Selv om det er viktig å fortsette å se på diskriminering, mener likestillingsombud Hanne Bjurstrøm at det også må være nødvendig å se på hva det er i hjemmene som hindrer at kvinnene søker arbeid.

– Vi i Norge har nok tenkt at innvandrerfamilier bare skal gli inn i de strukturene som vi i Norge har. Faktum er at det ikke skjer, sier hun.

Bjurstrøm mener at vi har vært litt naive og hatt berøringsangst på disse tingene.

– Vi må kunne utfordre kjønnsroller og tradisjoner, også blant innvandrerfamilier, sier hun.

Mannen et hinder

Det er en misoppfatning å tenke at innvandrerkvinner ikke ønsker å jobbe, mener Mani Hussaini i et videoinnslag som ligger ute på LDOs Facebook-side. Han er tidligere leder for AUF og har foreldre med syrisk bakgrunn. Hussaini peker i stedet på «gammeldagse» kjønnsnormer, og at det ofte kan være mannen i familien som kan stå til hinder for at kvinner deltar i arbeidslivet.

– Det henger sammen med maskulinitet og tanken om at mannen skal arbeide og at kvinnen skal passe barna. Det er tull, sier han.

Utfordre mannsrollen

Hanne Bjurstrøm mener det er nødvendig å utfordre mannsrollen og mannskulturen som hindrer dette.

– Ikke ved å marsjere inn i familiene og fortelle de enkelte hva de skal gjøre, men ved å utforme virkemidler som treffer og gå i dialog med mennene. Kontantstøtten er det første som bør fjernes, sier hun.

– Vi var ikke redde for å utfordre norske menn på 60-70-tallet. Det betyr ikke at det skal skje på samme måte, men at vi også må rette oppmerksomheten mot hva det er i familiene som kan være til hinder, sier Bjurstrøm.

Andre generasjon

Hun har også et inntrykk av at dette ikke bare angår førstegenerasjons innvandrerkvinner som deltar begrenset i yrkeslivet. Også blant andregenerasjon med lengre utdannelser, merker hun seg at kvinner sakte glir ut av arbeidslivet og mer inn i omsorgsarbeid.

---

Innvandrerkvinner

  • Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) har spurt 200 norske arbeidsgivere i ulike bransjer og steder om deres syn på innvandrerkvinner i arbeidslivet.
  • 30 prosent av virksomhetene har ansatt kvinner med innvandrerbakgrunn.
  • Fire av ti bedrifter sier det er sannsynlig at de vil ansette flere kvinner med innvandrerbakgrunn.
  • Viktigste grunn til at bedrifter ikke har kvinner med innvandrerbakgrunn: De har ikke mottatt søknader fra kvinner.
  • De aller fleste bedriftene er positive til å ansette kvinner med innvandrerbakgrunn.
  • Kilde: LDO

---

Les mer om mer disse temaene:

Jo Arne Hansen Marvik

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter