Religiøse lever lenger

Folk som er aktivt religiøse har betydelig mindre risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer eller kreft, viser en ny langtidsundersøkelse fra Harvard University i USA.

Ifølge undersøkelsen ble risikoen for å dø tidlig redusert med:

• 33 prosent for de som gikk i kirken eller annen religiøs samling mer enn én gang i uken

• 26 prosent for de som gikk en gang i kirken

• 13 prosent for de som gikk i kirken sjeldnere enn én gang i uken

Likt i Norge

– Dette er en klassisk, grundig studie som går over mange år. Det finnes mer enn religiøsitet i verden, og forskerne vil aldri kunne si at de har kontrollert for alt, men de har kontrollert for relevante og sikre faktorer, sier postdoktor i religionspsykologi Torgeir Sørensen.

Funnene fra USA samsvarer med lignende undersøkelser i Norge, forteller Sørensen. Han trekker fram landets største folkehelseundersøkelse som har pågått siden 1984: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Basert på dataene derfra har Sørensen undersøkt sammenhengen mellom kirkegang og helse, i en doktorgradsavhandling.

Å gå i kirken påvirker helsen direkte, også når andre livsstilsfaktorer er tatt høyde for, konkluderte han.

– For eksempel hadde de som gikk ofte i kirken signifikant lavere blodtrykk en de som aldri gikk i kirken.

LES OGSÅ: – I kirken forsømmer vi ofte kroppen

Braanen Sterri er ikke overrasket

– At religiøse lever lenger er i grunnen ingen overraskelse, sier Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet.

– Jeg er klar over at det er mange gode ritualer og fellesskap i religion. Men det følger også med mye dårlig, som overtro, praksiser bygd på manglende fakta og mange mennesker opplever unødvendig mye skam.

Tidligere i år skrev han det omdiskuterte innlegget «Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen».

– At religiøse lever lenger er i grunnen ingen overraskelse, sier Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet. Foto: Erlend Berge.

Braanen Sterri understreker at det er viktig å ta forbehold om at undersøkelsen er fra USA, et samfunn som er religiøst i større grad enn Norge.

– Dermed er det konvensjonelt og en del av normalen å være religiøs. Du lever lenger hvis du er religiøs i et religiøst samfunn, men hva hvis du er en avviker i samfunnet – da kan det i større grad være en stressfaktor.

Positiv effekt

At religiøse lever lenger skyldes i hovedsak tre ting, forklarer Sørensen. Religiøs aktivitet gir mening og det kan fremme psykisk helse som i neste omgang fremmer god fysisk helse.

– Å bøye seg fem ganger mot Mekka daglig er sannsynligvis bra for deg. Det gir mening i tilværelsen.

For det andre har religiøst aktive ofte en sunnere livsstil enn majoriteten.

– De røyker mindre, drikker mindre, bruker ofte bilbelte og har færre sexpartnere.

Til sist er det sosiale, religiøse nettverket avgjørende for god helse.

– Bare det at noen ser at du er syk og ber deg gå til legen spiller inn, sier Sørensen.

– Vil ikke disse mekanismene også virke i andre miljøer enn religiøse. For eksempel idealistiske miljøer?

– Ved store katastrofer ser vi noen av de samme tendensene i ikke-religiøse miljøer.

LES OGSÅ: Disse barna kan få bli – foreldrene kastet ut av Norge

Sosialdemokratene tar etter

Sørensen viser til at Arbeiderpartiet etter 22. juli tok i bruk gudstjenesten for å sørge.

– Men i stedet for å synge salmer sang de Kringsatt av fiender av Nordahl Grieg. Slik sett kan du si ja; både kommunistiske, humanetiske eller sosialdemokratiske fellesskap kan ha samme positive effekt på helsen som et religiøst, sosialt nettverk. Men jeg tror religiøse, sosiale nettverk fungerer bedre enn sosiale nettverk generelt, sier Sørensen og tilføyer:

– Det er ikke utført forskning på sosialdemokratisk mestring slik som det har med religiøs mestring.