Religiøs ­smeltedigel

Denne saken er skrevet av Kenneth Lia Solberg.

TBILISI, GEORGIA: Den brosteinsbelagte Leselidze-­gaten i Tbilisis gamleby er et godt eksempel: Her ligger restauranter, suvenirbutikker, kafeer og vinbarer tett i tett.

På noen hundre meter åpenbares landets religiøse mangfold: En katolsk kirke, en armensk ­kirke, en ortodoks kirke, en ­synagoge og en moské.

Lite entusiasme

Ingen av dem Vårt Land snakker med i Tbilisi­ sentrum uttrykker åpen støtte til parlamentarikernes blasfemi­lovforslag, men flere er usikre på hva de skal mene.

LES OGSÅ: Blasfemilov setter sinnene i kok

Inne i Sioni-katedralen dufter­ det av brennende honningvokslys. Kvinner med tynne sjal rundt hodet ber en stille bønn foran ikonene og tenner lys for å vise sin hengivenhet til Gud og helgenene.

Miranda Shamugia tar av seg sjalet og korser seg idet hun går ut av den 1.400 år gamle kirken. Som ortodoks kristen synes hun ikke hun trenger noen spesiell beskyttelse av sine ­følelser.

– Nei, en slik lov trenger vi ikke, sier hun, smiler og går videre.

Uavhengig i 1991

I år er det 25 år siden Georgia brøt ut av Sovjetunionen og dannet en uavhengig stat i 1991.

I 2003 opplevde landet en fredelig ­revolusjon, og i 2012 måtte revolusjonens leder Mikheil Saakashvili gå av, etter å blant annet ha ført landet inn i en katastrofal krig med Russland om utbryterrepublikken Sør-Ossetia i 2008.

LES OGSÅ: Første krigsforbrytersak utenfor Afrika

Til tross for utfordringer knyttet til den demokratiske prosessen i Georgia, har landet holdt en mer demokratisk kurs enn andre land i regionen de siste årene, ifølge organisasjonen Freedom House.

Like før nyttår ble landet belønnet med lovnader om visumfrihet til Schengen i 2016, mye på grunn av framgangen med reformer.

LES OGSÅ: Georgia vil bli Nato-medlem