Religion

Religionen uten ritualer

Bahai er en av verdens raskest voksende religioner. Religionsviter mener veksten er fordi bahai speiler tidsånden.

– I det å søke sannheten ligger et arbeid i seg selv. Jeg må kvitte meg med fordommer, og det må jeg jobbe med hver dag, sier 21 år gamle Åshild Dybwad om hvordan det er å være bahai. Til daglig studerer hun statsvitenskap ved universitetet i Drammen.

Dybwad var 16 år gammel da hun bestemte seg for å bli bahai­ – inspirert av faren sin, som alle­rede var en del av troen. Fra hun var liten hadde de to hatt filosofiske samtaler om bahai-troen, om den selvstendige søken ­etter sannheten, og de religiøse tekstene.

– Faren min sa at han ikke ville at jeg skulle bli bahai bare fordi han var det. Han ville at jeg skulle komme frem til den avgjørelsen selv, sier Dybwad.

Men hun mener hun i sitt hjerte alltid har vært en bahai, og at troens syn på likestilling mellom menn og kvinner, og verden som ett land, var noen av grunnene til at hun valgte å ta skrittet helt ut som 16-åring.

Raskest voksende

Bahaiene­ har ikke prester eller andre ­religiøse ledere, fordi de mener det fører til splittelser og sekter. Derfor har de heller noe som ­heter åndelige råd, som består av ni vanlige bahai-medlemmer, og nye rådsmedlemmer velges hvert år. Deres oppgave er ikke å diktere, men å rådslå om ­bahai-troen.

Thor Henning Lerstad sitter i Nasjonalt åndelig råd for bahai-­troen og mener grunnen til at ­bahai er en av verdens raskest voksende religioner er at de legger vekt på det globale behovet for løsninger på felles problemer.

– Jeg tror bahai-troen kommer til å vokse veldig mye mer i tiden som kommer, fordi bahai forener religioner. I tillegg har den det overnasjonale og internasjonale perspektivet. Tiden er over for sekterisme og nasjonalisme. Bahai-religionen er også tydelig på at tro ikke må være blind, men at vi må tenke selv og bruke fornuften for å finne vårt eget ståsted, sier Lerstad.

Religionsviter ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø mener bahai er en religion som passer godt med tidsånden på grunn av deres synkretistiske forestillinger – at det er en religion som blander elementer fra andre religioner.

– Om religion først er sant, er det jo en logisk utfordring med hvilken av de uendelig mange trossamfunnene som har rett. Ved å si at alle de store tradisjonene på sin måte har rett, samtidig som de sier at de har nøkkelen for å forstå hvordan de henger sammen, gir bahai-troen langt på vei et svar på et av de mest grunnleggende spørsmålene i religionshistorien, sier Endsjø.

LES MER: De hører til den yngste og minste verdensreligionen, og har en religiøs overbevisning om at verden går fremover

Ingen himmel eller helvete

Dybwad forteller at Bahai-troen har ni forskjellige helligdager, men at de ikke har en fast måte å feire dem på.

– Vi knytter oss mer til innholdet i religionen enn praksisen rundt det, sier Dybwad.

Hun sier bahaiene i utgangspunktet ikke har noen ritualer, og viser til det Shoghi Effendi, barnebarnet til grunnleggeren av bahai, mente om ritualer:

– Han sa at grunnleggeren Bahá’u’lláh har redusert all form for ritualer til et minimum i bahai-­troen. Og at de få ritualene som finnes – som de assosiert med de to lengre obligatoriske daglig bønnene – bare er symboler på den indre holdningen, sier Dybwad.

Hun forteller også at bahaiene­ ikke tror på noe himmel eller helvete, men at kristendommen heller ikke tar feil når det står skrevet om dette i Bibelen.

– Jeg tror at himmel og helvete­ var en nødvendig beskrivelse­ i ­tiden før bahai-troen. Fordi menneskene da ikke var utvik­let på samme måte som vi er i dag. Det kan sammenlignes med et barn som blir eldre og ser verden som mer nyansert. Men for bahai-troen handler det om lyset og mørket, og å komme nærmere lyset, ved gjøre gode gjerninger, sier Dybwad.

LES OGSÅ: Dikt smuglet ut av iransk fengsel gjenoppstår i tekst og toner

Skal elske alle

Bahai-samfunnet sier de aksepterer homofile, men setter en grense ved homo­fil praksis. Bahai-troen forbyr også alkohol og abort. Dybwad sier at hun ikke kan si noe om hvorvidt det å ta abort kan være riktig eller feil for et annet menneske, det er en avgjørelse vedkommende må gjøre selv. ­Alkohol mener hun er unyttig, og heller ikke bidrar til åndelig eller intellektuell utvikling.

– En kan jo si at man bare skal ta ett glass vin, men når det kommer til samfunnsnivået, kan det hende naboen min eller noen andre­ har et annet forhold til alkohol. Så jeg ser på det som en type solidarisk avholdenhet, sier Dybwad.

Dybwad er ikke imot homofili. Hun sier at flere av vennene hennes er homofile, men mener det blir lagt unødvendig stor vekt på kjønn og seksuell identitet i samfunnet, noe hun mener kan gjøre livet vanskeligere for mange.

– Vi skal elske alle. Det er grunnprinsippet i bahai-troen. Som bahai kan ikke jeg dømme­ et annet menneske. Bahaiene skal se etter egenskaper ved mennesker, og da blir det ikke så viktig om man er homofil ­eller ikke. Men personlig tror jeg at fokuset på seksuell identitet og kjønn ikke nødvendigvis gir mer mening eller glede i livet. Jeg tror heller det kan lede til mer frustrasjon, sier Dybwad.

---

BAHAI

  • Religionen ble opprettet av Bahá'ulláh fra Persia i 1836.
  • Bahaiene mener at de ulike verdensreligionene er som kapitler i én og samme bok. Og at det alltid har eksistert kun én religion, men at Gud har sendt verden forskjellige profeter som Buddha, Muhammed og Jesus til ulike tider i historien for å formidle samme budskap for å føre mennesker nærmere Gud.
  • Bahaiene bruker en kalender som har 19 måneder med 361 dager totalt.
  • Bahaienes meste sentrale bok er Kitáb-i-Aqdas som var skrevet av grunnleggeren.
  • Kilde: bahai.no, wikipedia.org

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion