Nyheter

‘Religion er nesten borte fra ex. phil.’

Professor mener pensumet i examen philosophicum overser religionens plass i filosofien.

– Descartes trodde på Gud, gjorde han ikke? spør geologistudentene Kristoffer Surdal og Mina Tangen. Ingen av dem kan huske at religion ble diskutert i undervisningen da de tok ex.phil ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Filosofene strevde mye med religiøse spørsmål og Guds eksistens, men foreleserne fokuserte ikke særlig mye på det, sier de.

Mina tror likevel kanskje at hun har hørt om Thomas Aquinas.

Ex.phil, tidligere kjent under navnet «Forberedende», er obligatorisk for alle studenter ved universiteter i Norge. Siden 1675 har faget hatt til formål å gi universitetsstudenter en innføring i filosofi og vitenskapshistorie og «utvikle studentenes evne til å forholde seg reflektert til vitenskapene i dag».

Mens teologi og religion tidligere hadde en dominerende rolle i ex. phil, har faget i dag et mer sekulært preg. Verken Augustin, Thomas Aquinas eller Søren Kirkegaard står på pensumlisten til UiO, og det religiøse bakteppet for tenkningen til filosofer som Immanuel Kant er lite berørt.

LES KOMMENTAR: Pensum er ikke en slagmark for ulike verdensbilder 

Viktig for å forstå

Utelatelsen blir kritisert av filosofiprofessor ved UiO, Torstein Tollefsen.

– Man kan ikke forstå idéhistorien, europeisk historie eller kultur uten også å inkludere det religiøse aspektet, sier han til nettstedet religioner.no.

Han sier at den religiøse dimensjonen kom mye sterkere frem i tidligere versjoner av ex. phil. enn den gjør i dag. Den eneste delen av pensum der religiøst tankegods er tydelig fremme, er i møte med Descartes, opplyser han.

– Rent bortsett fra det, kan jeg ikke se at det religiøse kommer frem i pensumet, sånn som det gjorde før, sier han.

LES OGSÅ: – Kierkegaard var ingen selvhjelpsguru!

Ensidig fremstilling

Tollefsen får støtte av førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Asle Eikrem.

– Å utelukke religion fra ex. phil-pensumet fører til en ensidig og forenklet fremstilling av hvordan filosofiske ideer har vokst frem i Europa. Spørsmålet om Gud har vært mye diskutert i europeisk filosofihistorie, og har vært essensielt for filosofiske problemstillinger knyttet til virkelighetens dypeste strukturer, sier han.

Eikrem poengterer at man ikke kan forstå en filosof som Heidegger uten å kjenne Thomas Aquinas, og at moderne eksistensialisme bygger på den dypt religiøse filosofen Søren Kirkegaard.

Augustin ikke viktig

Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder (UiA) er uenig med Tollefsen og tvilende til at mer religion i ex. phil. vil forbedre studentenes samfunnsforståelse. Han mener pensumet bør prioritere logikk, rasjonell tenkning og argumentasjonsteknikk over religionens rolle i kulturhistorien.

– I verden i dag trenger studentene å lære seg å tenke kritisk, ikke hvilken betydning Augustin hadde for utviklingen av moderne tenkning, sier Bøhn.

Øyvind Rabbås har forelest i ex. phil ved UiO i en årrekke, og er langt på vei enig med Bøhn. Han mener riktignok at Thomas Aquinas kunne hatt en plass på pensum, og da for å forklare overgangen fra antikken til moderne tid.

– Det er et lite fag, og pensum er antageligvis for stort allerede, så man må gjøre en utvelgelse, sier han.

Rabbås tror også det for mange er et normativt standpunkt å holde religionen ute fra emnet.

– Personlig mener jeg religion og vitenskap er to separate sfærer. Om man blander disse, bør man kanskje vurdere å finne et annet sted å være enn universitetet, sier foreleseren.

LES MER: Dette kan være en bit av Markusevangeliet

Trenger religion i filosofi

Det er her stridslinjene går. Har religionen noen plass i filosofien? Ralph Henk Vaags er førsteamanuensis i filosofi ved UiA, og er rykende uenig med sin kollega i Oslo.

– Religionen har mer betydning for filosofien enn det som kommer til uttrykk i pensum. Religion og filosofi er ikke ett og det samme, men å snakke om to separate sfærer er galt, sier han.

Avstanden avhenger av hvilken religion og type filosofi man snakker om. Som regel er det flere berøringspunkter mellom dem. Det samme gjelder for vitenskapenes forhold til religion. Vaags hevder også vitenskapen brukes for å belegge religiøs tro, men også til å kritisere den.

– Men da trenger man filosofiske premisser i tillegg.

Gudsbegrepet har ledsaget filosofien

Men er religion en forutsetning for å forstå vestlig filosofi? Før opplysningstiden på 1700-tallet, da vitenskapen og filosofien i stor grad løsrev seg fra kirken, hadde stort sett alle filosofer en religiøs dimensjon. Torstein Tollefsen mener det er en tendens hos en del moderne filosofer å tilsidesette nettopp den religiøse dimensjonen hos blant annet antikkens store tenkere, Platon og Aristoteles.

– Men gudsbegrepet har ledsaget filosofien opp gjennom historien. Til Immanuel Kant og opplysningstiden og utover må man vel si, sier han.

Er dette et problem?

– Ja, jeg mener det er problematisk fordi religion er en viktig del av europeisk intellektuell tradisjon som strekker seg helt tilbake til Aristoteles og Platon.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter