Verden

– Religion diskvalifiserer ikke

Stefanusalliansen vedgår at det er fallgruver når kristne aktører fremmer trosfrihet for Norge i utlandet. Men det gjelder også sekulære, mener Ed Brown.

– En kristen trosfrihetsorganisasjon må være varsom i arbeidet med religiøse minoriteter, sier Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.

LES OGSÅ: Eksperter: Norges satsing på trosfrihet kan føre til anklager om «skjult misjon»

Kritikk mot utstrakt bruk av kristne aktører

Kristne aktører gjennomfører en stor andel av regjeringens satsing på trosfrihet. I går advarte eksperter om at det kan føre til anklager om «skjult misjon» (se faktaboks).

Derfor er kristne aktørers trosfrihetsarbeid ekstra sårbart for motreaksjoner, som kan ramme menneskerettsarbeid og religiøse minoritetene, var budskapet. Ekspertene rettet skytset mot Utenriksdepartementet (UD) og Norad, som bevilger pengene, men rammet indirekte også kristne aktører – særlig Stefanusalliansen.

– Stefanusalliansen blir oppfattet som en misjonsorganisasjon, sa religionsviter Ingrid Vik.

LES OGSÅ: Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

– Klarer å skille trosarbeid og menneskerettsarbeid

Ed Brown vedgår at det er fallgruver, men mener man ikke kan generalisere. Stefanusalliansen legger vekt på å ta hensyn til lokal kontekst. Han trekker fram et rettshjelpprosjekt UD støtter.

– Vi sendte først en spørreundersøkelse til grupper i hele verden – kristne, muslimer, ateister – om hvor et slikt prosjekt ville egne seg.

– Hjelper godt trosfrihetsarbeid hvis lokalbefolkningen selv sliter med å se forskjell på en diakonal og en misjonerende organisasjon, slik Ingrid Vik påpekte i går?

– Det er forståelig at folk er skeptiske til trosbaserte aktører eller stiller spørsmål ved at staten bruker dem her. Vi tar problemstillingene veldig alvorlig. Men de bommer hvis de mener at vi ikke bør kunne gjøre noe. Gode trosbaserte organisasjoner klarer å skille trosarbeid og menneskerettsarbeid, svarer Brown, og legger til:

– Selv har jeg ikke møtt mange skeptiske blikk i felt. Jeg møter det mer fra sekulære folk i Vesten.

LES OGSÅ: Utenriksministeren: Holder ikke å alliere seg med kristne, vestlige land i trosfrihetsarbeidet

Mener sekulære aktører kan møte samme problem

Sekulære (ikke-religiøse) menneskerettsaktører kan dessuten møte lignende problemer, mener Brown.

– I tidligere sovjetstater kan de anklages for å indoktrinere vestlige verdier som likestilling og LHBT-rettigheter, for å true tradisjonelle, kristne verdier. Betyr det at sekulære grupper skal slutte å jobbe for det?

Motreaksjonen kritikerne advarer mot ligner en som har rammet menneskerettsprosjektet, mener generalsekretæren:

– Vesten duret inn som menneskerettsmisjonærer og fortalte resten hvordan de bør oppføre seg. Motreaksjonen ble: «Vi liker ikke at dere ser oss i kortene. Det er deres verdier, ikke våre». Da siktet de til menneskerettsverdier, ikke kristne.

– Mener du at staten ikke bør forsøke å fremstå nøytral i betydningen ikke-religiøs i menneskerettspolitikken generelt og trosfrihetspolitikken spesielt?

– Nei. En sekulær stat som opptrer upartisk er best egnet til å ivareta alles tros- og livssynsfrihet. Det betyr også å opptre upartisk i menneskerettsarbeid – både i arbeidet ute og i valget av hvem som skal gjennomføre det. Hvis religiøse aktører oppfyller kravene som stilles, skal religion ikke diskvalifisere.

LES OGSÅ: Angriper rapporter om trosfrihet

Evangeliet

I Stefanusalliansen vedtekter står det at de også skal bidra til å «formidle evangeliet i ord og handling i land der trosfriheten begrenses».

Hvordan jobber dere for det?

Vi sender ikke ut misjonærer og fremmer ingen dogmer. Vår misjon er å styrke kristen tilstedeværelse. Vi jobber med lokale kristne og skal styrke deres evne til å praktisere. Arbeidet kan ta mange former. Enkelte ganger kan de lokale ønske å drive omvendelsesarbeid. Da er det de som gjør det og som kjenner kulturen. Det betyr ikke at det er uproblematisk, men initiativet kommer ikke fra oss og utgjør bare en liten del av aktiviteten vår.

LES OGSÅ: Trosfrihet tar av blant folkevalgte og i utenrikspolitikken

– Lokal etterspørsel

Kirkens Nødhjelp er en av de kristne aktørene som har fått støtte over Norads tilskuddsordning til styrking av religiøse minoriteters rettigheter. Generalsekretær Dagfinn Høybråten forklarer hvordan KN kan få slik støtte:

– Siden vi er en tverrkirkelig organisasjon møter vi tillit fra kirker og andre trossamfunn. Ut av vårt praktiske arbeid vokser det av og til et lokalt ønske om å legge til rette for samarbeid mellom trossamfunn. Vi gjør det ikke som en norsk eksportvare, men som noe som springer ut av vårt humanitære arbeid og etterspørres lokalt. Det er helt innenfor oppdraget.

Høybråten vedgår at KNs kristne navn gjør at de «aldri kan unngå at det stilles spørsmål» ved hensikten deres.

– Det er kritisk viktig for oss at vi er tydelige på hva som er vår rolle. Jeg er trygg på at våre medarbeidere er det, sier Høybråten, som understreker at KN arbeider ut fra lokal kontekst.

LES OGSÅ: Forsker: Politisk innsats mot religiøs forfølgelse står i fare for å skape det man prøver å hindre

Norad svarer

Det er gjennom Norad flest kristne aktører har fått støtte. Avdelingsdirektør Wenche Fone er enig med Ingrid Vik har helt i at «arbeidet før utvides» til flere enn kristne aktører:

– Vi arbeider for nye partnerskap og tettere samarbeid med både sekulære og andre trosretninger. Fire av seks nye avtaler er med ikke-kristne aktører, blant annet en muslimsk kenyansk organisasjon, skriver Fone i en e-post.

Norad mener å ha stor bevissthet rundt problemstillingene forskerne reiser, men Fone skriver at de alltid kan bli bedre.

– For oss er kvalitet og faglig forankring viktig, inkludert tilknytning til sterke forskningsmiljøer på trosfrihet.

---

Trosfrihet

  • Denne uken har Vårt Land rettet søkelyset mot regjeringens satsing på tros- og livssynsfrihet (se faktaboks).
  • Utenriksdepartementet (UD) har åttedoblet bevilgningene til formålet mellom 2013 og 2018. En stor andel av pengene har gått til kristne aktører, særlig gjennom Norads tilskuddsordning til arbeid for religiøse minoriteters rettigheter.
  • Men i fjor vår inngikk UD også en treårig avtale med den kristne trosfrihetsorganisasjonen Stefanusalliansen verdt 24 millioner kroner.
  • Mandagens Vårt Land: Fem eksperter roper advarer om at trosfrihet er et betent tema i mange land når vestlige aktører går tungt inn for å fremme den. Resultatet blir fort økt konfliktnivå og mer religiøse motsetninger.
  • Onsdagens Vårt Land: Kristne trosfrihetsaktører vil raskt bli mistenkt for å drive med misjon. Resultatet kan bli motreaksjoner, som rammer både menneskerettsarbeid og religiøse minoriteter man vil hjelpe, hevder eksperter.
  • Det er tverrpolitisk enighet om å ha trosfrihet som eget innsatsområde i menneskerettspolitikken.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden