I uttalelsen «Religion og vold» som ble vedtatt ved avslutningen av det ukelange sentralkomitémøtet i Trondheim, utfordres de 348 medlemskirkene til å ta nye grep for å motarbeide radikalisering og religion som brukes for å legitimere vold.
LES OGSÅ: ANALYSE: – Derfor er IS ute etter myke terrormål
Mer religiøst motivert vold
I uttalelsen konstateres de at religiøst motivert vold har tiltatt i styrke. Den såkalte Islamske statens brutale vold mot ulike religiøse grupperinger i Syria og Irak blir nevnt spesielt.
Knut Vollebæk, tidligere norsk utenriksminister og nå medlem av Kirkenes Verdensråds kommisjon for kirkenes internasjonale relasjoner, mener det i en kirkelig setting er «viktig at vi gransker oss selv heller enn å rette pekefingre mot andre».
Mer kirkeinteresse i FN
Generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd (KV), Olav Fykse Tveit, uttalte forrige uke til Vårt Land at det nå er økende interesse i FN-systemet og i andre internasjonale organisasjoner for å samarbeide med kirkene.
LES MER : Nå vil alle ha kirkene med på laget
– Denne nye interessen kommer ikke av at religiøse ledere har vært til hjelp med å løse konflikter. Tvert imot har dette å gjøre med hvordan religion nå blir brukt i terrorisme, sa Knut Vollebæk i en paneldebatt.
Må se på kirkenes rolle
Han mener kirkene må se på sin egen rolle: Hvordan kan vi hindre en repetisjon i Den sentralafrikanske republikk av det som skjedde i Rwanda, der massakrer foregikk i kirkene og prester deltok i folkemord? spurte Vollebæk.
«Religiøst motivert vold er en del av både historie og nåtid i alle de store religionene, Islam, hinduisme, buddhisme, jødedom og kristendom. Og mange steder utsettes minoriteter for hatefullt språk og voldelige angrep», heter det i uttalelsen fra KV.
LES MER: Utenlandske kirker forstår ikke den norske debatten
Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke deltok også i paneldebatten. Hun pekte på at kulturelle og religiøse tradisjoner har vært - og er - med på å usynliggjøre og delvis akseptere vold mot kvinner.
– Tenk om det er sant at familier og fellesskap der menn og kvinner har samme verdighet, frihet og rettigheter, er det beste vernet mot vold og ekstremisme? spurte hun.