Rekordstøtte til bistand i EU

Ny meningsmåling viser rekordstor oppslutning om utviklingshjelpen blant velgerne i de 28 EU-landene. Ni av ti svarer at det er viktig å hjelpe mennesker i utviklingsland. Det er det høyeste nivået siden juni 2010, og en økning på 4 prosentpoeng siden 2014.

LES OGSÅ: Regjeringen legger om bistanden

Kan betale mer for mat.

Mange er også villig til å bidra mer enn i dag:

En av to kan tenke seg å betale mer for matvarer og andre produkter fra utviklingsland, som støtte til befolkningen som bor der. Dette er høyeste nivå siden 2009.

Åtte av ti svensker er villig til å betale mer for rettferdige varer, omtrent som luxembourgere og nederlendere. Sju av ti dansker, finner og tyskere sier det samme. I Polen og Bulgaria er betalingsviljen mer beskjeden: Der sier henholdsvis 25 og 15 prosent ja til å betale mer for slike varer.

• Over halvparten av alle spurte mener at EU må oppfylle sine løfter om å øke bistanden til utviklingsland.

• Ytterligere 16 prosent mener at denne bistanden må øke enda sterkere enn EU har lovet.

• Relativt beskjedne 14 prosent mener at EU ikke bør øke bistanden, eller at de bør redusere den.

LES OGSÅ: Nå blir også dette bistand

Klar økning i bistandsstøtten.

Mens en rekke europeiske regjeringer har gjort reelle innhogg i sine bistandsbudsjetter ved å føre hjemlige utgifter til flyktninger som bistand, så slutter altså velgerne i EU-landene sterkere opp om bistandstanken enn på lenge.

• Ikke i et eneste EU-land sier færre enn to av tre at bistand er viktig.

• Sju av ti er enig i at å bekjempe fattigdom i utviklingsland bør være en av hovedprioriteringene til EU.

• Én av to mener fattigdomsbekjempelse også bør være en hovedprioritering for deres egne regjeringer.

LES OGSÅ: Kraftig kutt i bistand til de fattigste

Bistand i EUs egen interesse.

Den omfattede spørreundersøkelsen viser at åtte av ti mener at å takle fattigdomsproblemene i sør også er i EUs egeninteresse.

• Tre av fire spurte mener at bistand til fattige land bidrar til en fredeligere og mer rettferdig verden.

• Tre av fire mener at EU også har en moralsk forpliktelse til å bekjempe global fattigdom gjennom bistand.

• Nesten like mange (72 prosent) er enig i at å bidra til å bekjempe fattigdom i sør, også har en positiv innflytelse på EU-borgerne.

Sterkest støtte til bistandstanken finnes i Sverige, Kypros, Spania og Portugal, mens det har vært særlig sterk økning i oppslutning om bistand i Frankrike og Italia siden 2014.

Sikkerhet og fred viktigst.

Når EU-borgerne blir spurt om hva som er de fattigste landenes største utfordringer, settes fred og sikkerhet på topp av fire av ti. Deretter følger helse og utdanning (begge 34 prosent), foran tilgang til vann og sanitær, økonomisk vekst, matvaresikkerhet, jordbruk, demokrati og menneskerettigheter.

Målingen viser også en høy grad av frivillig innsats for å hjelpe. En av tre er personlig involvert i kampen mot fattigdom i sør. Mest vanlig er det å bidra med penger til organisasjoner som driver utviklingsarbeid.

Målingen viser at kunnskapen om kampen mot global fattigdom er begrenset. Riktig nok har flere en én av tre hørt om FNs nye bærekraftsmål, men bare én av 10 vet hva de går ut på.

Tror på frivillig innsats.

Hva er så mest effektivt i kampen for redusert fattigdom? Tre av fire mener at frivillig innsats i fattige land er mest effektivt, foran offentlig bistand (67 prosent) og bidrag til organisasjoner som hjelper i fattige land (65 prosent).

Det er betydelige forskjeller mellom landene, mens det er mindre forskjell i oppslutningen om bistand mellom unge og eldre. De under 25 år er så vidt litt mer positive til bistand enn de som er eldre.

På den annen side er de over 25 år i større grad personlig engasjert i å hjelpe fattige i utviklingsland, kanskje på grunn av bedre økonomi.