Nyheter

Rekordhøyt medietrykk rundt skolegudstjenester

Antall mediesaker om skolegudstjenester er rekordhøyt i år. – Det har også vært rekord i løgnaktigheter, mener Human-Etisk Forbunds pressesjef.

To dager før årets slutt teller antall avisartikler om skolegudstjenester 819. Det er dobbelt så mange som det var i 2015 og fire ganger så mange som det var i 2014, viser tall fra mediearkivet til Retriever.

– Det må også ha vært en rekord i antall misforståelser, stråmenn, unøyaktigheter og løgnaktigheter. Det har vært utrolig slitsomt, sier Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund (HEF).

Helt til topps

Biskoper, redaktører, stortingsrepresentanter og til og med statsministeren har forsvart skolegudstjenestene. På Facebook fikk gruppen «Ja til skolegudstjenestene i jula» raskt nesten 30.000 medlemmer.

Brun-Pedersen, som har reist til utlandet i jula for å slippe unna juledebatten, reagerer på at det er svært få av de 800 medieoppslagene som har dreid seg om det han ser på som hovedsaken, at Human-Etisk Forbund ønsker forkynnelsen ut av den offentlige skolen.

– Det har det florert med påstander om at vi vil den kristne jula til livs og at vi ikke vil at barna skal ha kunnskap om julas kristne innhold. Skolen må gjerne synge kristne julesanger, og vi er ikke i mot julegudstjenester – men skolegudstjenester. Når dette blir framstilt som en fiendtlighet mot det kristne innholdet i jula, så er det tøv, sier han.

LES OGSÅ: HEF nedringt etter «nynne-saken»

– Lyver om HEF

En rekke stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti har i dagene rundt jul, senest i går, fått på trykk identiske innlegg i flere lokalaviser der de hevder at noen i HEF ønsker en «storrengjøring i språket vårt slik at julefest blir til vinterfeiring og at både Jesus og nissene setter på museum».

– Man må ha stor fantasi for å finne på en slik løgn. Jeg er på nippet til å resignere og begynner å lure på hvilke uredelige motiver som ligger bak, sier Brun-Pedersen, som håper at neste års debatt vil bli saklig.

– Dette er ikke «war on Christmas» for oss. Jul er et glimrende ord som ikke har kristen opprinnelse og dermed er skapt for inkludering. I Norge kan lærerne ønske elevene «god jul» og ikke god ferie, i motsetning til i USA der de ikke kan ønske elevene god kristusmesse.

Biskopene startet i år

Brun-Pedersen synes også det er pussig at HEF får skylden for å starte debatten hvert år.

– I år var det jo biskopene selv som satte den i gang i oktober, sier han.

Da var biskopene i Den norske kirke samlet til bispemøte. Innledningsforedraget ble holdt av preses Helga Haugland Byfuglien, og temaet var skolegudstjenester.

– Hensikten var å bidra til en avklaring av prinsippene i forkant av julen. Det utløste større oppmerksomhet fra media enn det jeg forventet, og det fortalte meg at det fremdeles er en usikkerhet rundt skolegudstjenestens forankring i lys av formålsparagraf, regler og lovverket, sier Byfuglien.

LES OGSÅ: Holder fast på Jesus i skoletiden

Dropper gudstjeneste på grunn av støy

Hun tror støyen rundt skolegudstjenestene kan føre til at enkelte skoler bestemmer seg for å avvikle tradisjonen.

– Det er selvsagt ikke ønskelig. Men debatten har også ført til at skolelederne har måttet drøfte problemstillingen med foreldrene. Jeg tror det har bidratt til enda bedre avklart samarbeid mellom kirke og skole. Det har vært svært positivt, sier hun.

– Hvorfor blir det et så stort engasjement rundt skolegudstjenestene?

– Det er ikke tvil om at en mer mangfoldig befolkning har aktualisert dette. Samtidig er det mange fortellinger om muslimske barn som deltar på skolegudstjeneste fordi barn og foreldrene ønsker det. Jeg synes de som deltar i debatten, skal reflektere over om man skyver andre foran seg når man argumenterer for sitt eget syn, sier Byfuglien.

LES OGSÅ: Når humanetikere klager får muslimene skylden

– Annerledes uten Jesus

Fra hennes kontaktpunkter landet rundt, meldes det om at skolegudstjenestene har stor oppslutning, enten det er aktiv påmelding eller avmelding. Hun fremhever at det uansett er viktig med fritak og et godt alternativt opplegg som ikke stigmatiserer de som velger bort skolegudstjenestene.

– Men det er skolens ansvar, ikke kirkens, sier hun.

Den norske kirkes ledende biskop tror ikke debatten påvirker selve julefeiringen.

– Det positive er at det blir bevisstgjøring om at feiringen av julen blir annerledes enn det de fleste ønsker seg, om vi tar bort julebudskapet om det lille barnet som er født.

Fint med ny linje

Geir Toskedal er en av KrFs stortingsrepresentanter som har signatur på innlegget som Jens Brun-Pedersen reagerer på. Han forsvarer sin påstand om at HEF-ere ønsker å renske språket for kristenord med at det er inntrykket han har av organisasjonen.

– Det er veldig fint om de har lagt seg på en ny linje, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter