Refser Arendalsukas misjonsforbud

– Vi synes forbudet mot misjon er et dårlig forslag. Det er en innskrenkning av ytrings- og religionsfriheten som vi ikke setter pris på, som i hvert fall ikke burde skje på et sted som Arendals-uka, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

Vårt Land skrev onsdag om Arendaluka-rådets forbud mot misjonering under arrangementet.

– Religion og livssyn er en naturlig del av samfunnsdebatten, men aktiviteter av rent religiøst preg har ikke sin plass under Arendalsuka, sa Robert Cornels Nordli, leder av Arendalsuka-rådet og ordfører i Arendal, til Vårt Land.

STL reagerer sterkt på avgjørelsen:

– De lager et demokratisk dansegulv for at ulike stemmer skal få komme frem. At de så velger å kneble trosfriheten, er merkelig og uheldig, sier Rosendorf Joys.

LES MER: Arendalukas nye bud: 'Du skal ikke misjonere'

Sterk kritikk

Joys understreker at det er ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge.

– Spørsmålet er også om de har mandat til å komme med en slik begrensing. Uavhengig om man liker å bli utsatt for misjonering må man tåle det, ut ifra rammene for et livssynsåpent samfunn. Det er ikke en vei man kan gå, i hvert fall ikke på et slikt arrangement, sier hun.

– Bør ikke Arendalsuka som enhver arrangør få lov til å sette kriterier for hvem som skal delta?

– Jo, men dette er et arrangement som foregår i en by. Bare symboleffekten som ligger i å nedlegge forbud mot misjonering på gater og torg fremstår som illiberalt og uheldig. Det er klart at de må kunne ha regler for hvem som skal leie standplass. Men de løper et illiberalt ærend og innskrenker ytrings- og religionsfriheten som følge av forbudet, sier hun.

Høy takhøyde

Joys stiller også spørsmål ved hvordan et slikt forbund i det hele tatt kan håndheves.

– Det går an å henstille folk til å oppføre seg sivilisert. Både de som ønsker å drive misjon og de som ikke ønsker å bli misjonert til. I de fleste tilfeller går det helt greit, sier hun.

I et liberalt og livssynsåpent samfunn må vi tåle å bli utsatt for andres religion, men også tåle at folk ikke har en religion, understreker STL-generalen.

– Det ligger i samfunnsprosjektet vårt. Hvis noen synes det er ubehagelig at noen spør om de ønsker en bibel, er man kanskje litt hårsår.

– Hvilken signaleffekt sender dette til landets kristne?

– Det er et uheldig signal å sende til religiøse mennesker at de ikke er ønsket på like vilkår som andre grupper og sammenslutninger i det sivile samfunn, sier hun.