Refs og hjelp til Israel

I sitt siste hovedinnlegg fra FNs talerstol som USAs president, kritiserte Barack Obama tirsdag begge parter i den israelsk-palestinske konflikten:

– Israelerne og palestinerne ville helt sikkert kommet bedre­ ut av det hvis palestinerne avviste­ tilskyndelser til vold og anerkjente Israels legitimitet, og hvis Israel anerkjente at de ikke permanent kan okkupere og bosette palestinsk land, sa Obama.

Murer blir fengsel

Et annet sted i talen sa Obama at «en nasjon som omringer seg med murer, vil bare fengsle seg selv», en kritikk som kan ha vært like mye myntet på Donald Trumps Mexico-planer som Israels sikkerhetsgjerde på Vestbredden.

I går møtte Obama Israels statsminister Benjamin Netanyahu i deres trolig siste offisielle møte som statsledere for to nært allierte land. Det er et vennskap som har knirket betydelig de siste årene:

Obama har vært oppgitt over Israels stadige utvidelser av jødiske bosetninger på Vestbredden, mens Netanyahu har anklaget USA for ettergivenhet overfor Iran og doble standarder i kampen mot global terrorisme, der Israel lever med trusselen fra Hamas i sitt eget nabolag.

LES OGSÅ: Tord Lien som første Frp-statsråd til Israel

Militærhjelp

Sist uke ble det klart at USA gir sin største mili­tærhjelp noen gang til Israel. Den militære støttepakken utgjør 38 milliarder dollar over ti år fra 2019, et beløp som tilsvarer nærmere 315 milliarder kroner.

Offisielt er Israels takknemlighet stor, men det hersker også frustrasjon. Ikke minst over en klausul i avtalen som gjør at ­Israel gradvis mister sin tidligere mulighet til å bruke en drøy fjerdedel av pengene til innkjøp fra sin egen forsvarsindustri, som teller 700 selskaper. Det vil bety omstilling og trolig nedbemanning, spesielt hos små og mellomstore israelske våpenprodusenter, advarer industrien.

Ifølge avtalen skal Israel heller ikke ha anledning til å be Kongressen om tilleggsbevilgninger utover det som er oppgitt i avtalen, noe som har vært vanlig før.

LES OGSÅ: Israels skattesjef vil lokke Apple til landet etter europeisk skattesmell

Senator-protest

Det førte til at flere republikanske senatorer, med John McCain og Ted Cruz i spissen, tirsdag kritiserte begrensningene i avtalen og annonserte at de vil fremme forslag om at Kongressen kan bevilge opptil 1,5 milliarder dollar ­ekstra i året i militærhjelp til Israel.

I tillegg vil senatorene gjeninnføre noen av de amerikanske sanksjonene mot Iran som ble fjernet etter fjorårets atomavtale mellom Iran, USA og fem andre land. Teheran har allerede varslet at de vil forsterke sin forsvarsinnsats som følge av den nye ­militærpakken fra USA til Israel.

Kritisk Barak

I Israel er det misnøye både med Obamas ord fra FNs talerstol, og med innholdet i den gigantiske militærpakken. En av de som går lengst i ­kritikken, er tidligere statsminister og forsvarsminister Ehud Barak.

I et innlegg i Washington Post hevder Barak at pakken ville vært langt større og bedre hvis ikke Netanyahu hadde ført en politikk som til de grader har ­irritert Det hvite hus.

Spesielt ødeleggende mener han det var da Netanyahu gikk bak ryggen på president Obama til Kongressen og argumenterte mot å inngå en avtale med Iran.

LES OGSÅ: Uten okkupasjon ville palestinerne hatt dobbelt så mye å leve av

FN-refs

Israel måtte siste ­fredag tåle uvanlig hard tale fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon i Sikkerhetsrådet, der den utgående FN-sjefen krevde at Israels «kvelende og undertrykkende» okkupasjon av pale­stinsk territorium «må ta slutt».

– Bosetningene er et brudd på folkeretten, sa Ban, som la til at politikken som har ført til at over 500.000 israelere er blitt bosatt i de palestinske områdene, «står i direkte motsetning til opprettelsen av en palestinsk stat».

Israels FN-ambassadør Danny­ Danon avviste kritikken og påpekte at «hindringene for fred starter og slutter med palestinsk oppfordring til terror».