Raudgule blar opp 30 millionar til løn

På dagen 500 år etter at Martin Luther kunngjorde tesane i Wittenberg, rakk direktør Jens-Petter Johnsen i Kyrkjerådet innom Stortinget før han fauk til Trondheim og sette seg på første benk i Nidarosdomen for å markere reformasjonsjubileet.

På tilmålt tid i budsjetthøyringa til Stortingets familie- og kulturkomité gjentok Johnsen det han har sagt sidan kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) presenterte driftsbudsjettet for Den norske kyrkja i 2018:

– Vi må kutte 30 millionar, noko som vil gå ut over prestestillingar og trusopplæringsstillingar, sa Johnsen, og minna komiteen om at Stortinget har vedteke at Norge skal ha ei landsdekkjande folkekyrkje.

I Nidarosdomen var kyrkjerådsdirektøren omgjeven av biskopar og prostar som no leitar med lys og lykte på budsjetta for å finne kroner dei kan spare inn.

LES MEIR Staten kan ta hele kirkeregningen

Lokalkyrkja

No gjev KrF og Arbeidarpartiet Den norske kyrkja svar på tiltale. I dei respektive alternative budsjetta klaskar dei to partia, som openlyst flørta med kvarandre i valkampen, 30 ekstra kyrkjemillionar på bordet som skal brukast på løn slik at kyrkjerådsdirektør Johnsen slepp å oppfylle varselet han har forkynt sidan 12. oktober.

– Vi vil minne regjeringspartia om kva dei var med å vedta i Stortinget; ei landsdekkjande folkekyrkje. Og kyrkja er meir enn bygg. Kyrkjene rundt om i landet må fyllast med liv, seier kyrkjepolitisk talsmann i KrF, Geir Jørgen Bekkevold.

Arbeidarpartiets kyrkjepolitisk talskvinne er samd:

– Vi må lytte til Den norske kyrkja, vi må sikre lokalkyrkja. Difor blir det feil å forlange effektivisering og stillingskutt når kyrkja er inne i ein omstillingsfase, seier Kari Henriksen, og legg til at Ap også er svært opptekne av å bevare dei mange spesialpreststillingane.

Kutt

Både Bekkevold og Henriksen er oppgjevne over statsråds Hellelands syn på budsjettkuttet for folkekyrkja. Same dag som 2018-budsjettet blei presentert, sa Helleland til Vårt Land at «Det er ingen grunn til bekymring, for kirken har fått rause bevilgninger de siste årene. Når de nå er skilt fra staten må de ta ansvaret selv. De, som andre, må foreta effektiviseringskutt».

Kyrkjekrav

Både KrF og Ap innfrir Den norske kyrkjas bøn om 20 millionar til å førebu kyrkjevala i 2019. I tillegg vil Ap løyve ti millionar til kyrkjebygg og gravplassar, slik KA etterlyste under stortingshøyringa.

KrF har høyrt kyrkjekravet om meir eigenkapital, og vil at Solberg-regjeringa gjev 30 nye millionar neste år. Kyrkjeleiinga ba i fjor om éin milliard, men fekk ein tidel på årets budsjett.

– Vi vil også gje tre millionar til private kyrkjebygg, opplyser Bekkevold i KrF.

Får partiet gjennomslag for budsjettendringane, vil andre trus- og livssynssamfunn få totalt 8,6 millionar meir i statsstøtte neste år.

LES MEIR – Lettvinte kuttkrav

Samstemte

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kyrkjerådet melder frå reformasjonsjubileumsbyen Trondheim at han er glad for budsjettforslaga til både KrF og Ap.

– Vi er nøgde med at lønns- og prisveksten blir kompensert, og vi ser at KrF og Ap er samstemte, seier Johnsen og meiner dette varslar at partia vil vere pådrivarar for å oppfylle stortingsvedtak.

Kyrkjerådsdirektøren likar godt at begge parti vil løyve 20 millionar til førebuinga av kyrkjevala i 2019. Han meiner også KrFs signal om vilje til å styrke eigenkapitalen er gledeleg.

Forhandlingar

KrFs Geir Jørgen Bekkevold opplyser at partiet vonar å styrkje økonomien til Den norske kyrkja saman med Venstre og regjeringspartia når budsjettforhandlingane snart startar, men Bekkevold understrekar at han er glad for at Ap ivrar for den same styrkinga.