Raketter truer Trumps drahjelp

I Israel handler ikke valg primært om økonomi som i de fleste andre land, men om sikkerhet. Derfor er det nesten som normalt når raketter hagler på et vis som over natten kan snu opp ned på en israelsk valgkampinnspurt.

Som vanlig er det islamister på Gazastripen som fyrer løs, og en israelsk statsminister som lover å svare med full kraft. Påfølgende våpenhviler blir som regel bare et hvileskjær, i et konfliktfylt naboskap som får konstant næring fra destruktive krefter på begge sider.

Hauken Netanyahu

Spørsmålet er om velgerne nå vil slutte ytterligere opp om Benjamin Netanyahu, mannen som har tuftet sin politiske karriere på å vokte israelsk sikkerhet som en hauk. Eller vil velgerne oppfatte trusselen fra Hamas som noe statsministeren ikke håndterer og får slutt på? Han har jo hatt ti sammenhengende år på seg på post som statsminister nå.

Vanligvis vil israelske velgere slutte sterkere opp om sin leder når deres land er under angrep, i hvert fall dersom lederen tilhører høyresiden med dens vilje til militærmakt. Det er likevel ikke sikkert denne gang. Knappe to uker før valget trues statsministerens makt av en nydannet allianse av tidligere generaler og forsvarssjefer, som ikke så enkelt kan avfeies som noen naive og ettergivende fredsduer.

LES OGSÅ: Populistvenner med kristenstøtte

Dårlig timing

Rakettene fra Gaza som mandag skadet sju personer i et israelsk hjem utenfor Tel Aviv, var en strek i valgkampstrategien for Netanyahu, som fram mot valget 9. april kjemper mot både korrupsjonsanklager og en uventet sterk motstander i tidligere forsvarssjef Benny Gantz.

Rakettene endret et planlagt positivt nyhetsfokus for Netanyahu, som mandag var på besøk i Det hvite hus hos sin mest prominente valgkampmedarbeider. Der signerte president Trump en erklæring om at USA anerkjenner Israels suverenitet over Golanhøydene, som israelerne okkuperte fra Syria under seksdagerskrigen i 1967.

Den nøye planlagte seansen mellom de to var som vanlig full av gjensidig skryt, der Netanyahu lovpriste hvordan Trump både gjennom Golan-anerkjennelsen og ambassadeflytting til Jerusalem har snudd opp ned på politikken til forgjengerne i Det hvite hus. Det skjer til protester fra blant andre Saudi-Arabia, en USA-alliert aktør som tidvis har kunnet spille rollen som en potensiell brobygger i konflikten.

LES OGSÅ: Aktivist svartelistet fra Israel

Svikter tostatsløsningen

Som en handlingens mann med sikkerhet øverst på valgkampagendaen, avbrøt Netanyahu etter rakettangrepet sitt kampanjebesøk i USA, og droppet en viktig tale hos den pro-israelske lobbyorganisasjonen AIPAC i Washington.

Han kom tilbake til et Israel der støtten til tostatsløsningen går mot nye bunnivåer, 25 år etter at Osloavtalen ble inngått som første steg mot det som skulle ende med en palestinsk stat.

Ifølge en meningsmåling i avisen Haaretz, mener nå bare én av tre israelere at tostatsløsningen er å foretrekke i konflikten med palestinerne. Målingen viser også at flere enn fire av ti israelere er åpne for en eller annen form for israelsk annektering av Vestbredden. I så fall er det den siste spikeren i kisten for en potensielt levedyktig palestinsk stat.

LES OGSÅ: Avfeier anklager om korrupsjon

Arbeiderpartiets fall

I Netanyahus dominerende regjeringspartiet Likud vil bare to av ti ha en tostatsløsning. Kontrasten er stor til Arbeiderpartiet, det tidligere så mektige partiet som i sin tid gjennomførte forhandlingene med PLO om Osloavtalen. Der foretrekker så mange som åtte av ti en tostatsløsning.

Men Arbeiderpartiet sliter i dødens posisjon, og har holdt seg med ikke mindre enn ni ledere de siste 20 årene. Nå ligger partiet sammen med juniorpartneren Meretz an til å kapre bare 12–15 prosent av stemmene.

Hva så med Det blå og hvite partiet til tidligere forsvarssjef Benny Gantz, som med andre tidligere forsvarstopper på laget har gått i koalisjon med TV-journalisten Yair Lapid og hans parti Yesh Atid? Her vil nesten seks av ti velgere ha en tostatsløsning, og denne alliansen framstår nå som den mest truende motstanderen Netanyahu har møtt i sin kamp om makten.

LES OGSÅ: Israeleren som lyttet

Skjør våpenhvile

Tirsdag hang våpenhvilen fortsatt i en tynn tråd, med fare for nye angrep og gjengjeldelser mellom Gaza og Israel. En presset Netanyahu må vokte seg for at det ikke eskalerer og fører til israelske tap, som israelsk opinion har svært liten toleranse for. Han kan heller ikke ty til så uproporsjonalt kraftfulle israelske angrep at han kan anklages for å reagere på en ukontrollert måte.

I en valgkampinnspurt med så mye på spill, og under presset fra truende raketter, gjenstår det å se om den tidligere forsvarssjefen Benny Gantz har mot til å se etter mer modige og konstruktive svar enn de militære virkemidlene Netanyahu rutinemessig velger mot Gaza.

For eksempel ved å fremme en politikk som kan hjelpe Gaza og innbyggerne ut av den sosiale og økonomiske sumpen de kaver rundt i, og som mest av alt maner fram desperasjon og terror.

Det er på tide å forsøke en annen oppskrift enn kriger og stadig konfrontasjon, som har preget forholdet mellom Israel og Gaza under statsminister Benjamin Netanyahu.