Putnam: – Etniske forskjeller ødelegger tilliten

– Alle som har høyere utdannelse rekk hånda i været.

Den amerikanske statsviteren Robert Putnam står på scenen i Universitetets aula i Oslo foran en nær fullsatt sal som nå rekker opp hånda. Bevisst eller ikke ble salen et godt bilde på hva Putnam vil fortelle oss om USA.

I løpet av tiårene siden han selv vokste opp på 1950-tallet har USA blitt et mer delt samfunn, særlig økonomisk har forskjellene mellom rik og fattig økt, men også sosialt er det større forskjeller.

LES OGSÅ: Putnam er mannen alle lytter til

Klasseskillet

Amerikanere i dag omgås nå oftere kun de som ligner dem selv: De rike bor i rike nabolag og de fattige i fattige. Økonomi og utdanningsnivå bestemmer hvor folk bor, hvem barna går i klasse med og hvem folk gifter seg med.

Mens USA i Putnams barndom var et samfunn som ga barn med ulik bakgrunn gode muligheter til å oppnå det de ville her i livet, er den amerikanske drømmen nå ofte kun det, en drøm.

– Dette premisset at alle skal starte på samme sted, var aldri helt sant, men det er nå mye mindre sant enn det var inntil nylig, sier Putnam.

Å få demokratiet til å fungere

– Segrering fører til at vi ikke lenger treffer dem som ikke er som oss selv, dermed bryr vi oss også mindre om hvordan det går med dem, i følge Putnam.

I boka «Making democracy work» som kom i 1993 lanserte Putnam begrepet sosial kapital. Det betyr kort og godt sosiale nettverk, forklarer han.

– De sosiale nettverkene og sosial kontakt betyr noe. For å bevare den sosiale kontakten må vi ta vare på hverandre, sier han.

«Våre barn»

I Putnams siste bok «Our Kids» i år, skildrer han hvordan økende forskjeller ødelegger de sosiale nettverkene.

Han illustrerer utviklingen i USA med å bruke sitt eget lille hjemsted Port Clinton i Ohio, og sin egen familie, som eksempel. Da Putnam vokste opp var «folk verken rike eller fattige», og det var høy sosial mobilitet.

Barna som var unge på 1950-tallet hadde gode sjanser til å gjøre det bedre enn foreldrene sine, «den amerikanske drømmen» var innenfor rekkevidde. Mye takket være den sosiale kontakten folk hadde på tvers av klasse. Fattige barn ble løftet fram gjennom ordninger som var tilgjengelig for alle, og fordi lokalsamfunnet stilte opp.

Bakgrunn avgjør

Men for de neste generasjonene var det noe som skjedde. Barn fra arbeidsklassen i dag, har små sjanser for å klatre. Familiebakgrunn og økonomi spiller en langt større rolle for hva du kan oppnå i livet.

– Å være fattig i USA handler om å være alene. Det er ingen som passer på deg. Fattige barn mangler trygge voksne. Mens barn fra rike familier har masse «airbags» som løses ut om de trenger hjelp, så mangler de fattige dette, sier Putnam.

Mens «våre barn» tidligere betydde nabolagets barn, og dermed også inkluderte de fattige barna, betyr «våre barn» nå betyr kun egne biologiske barn, forklarer Putnam, og fastslår:

– Dette er kjernen av problemet.

Løfte blikket

Norge har en sterkere forståelse av «vi», tror Putnam. Men også her øker forskjellene.

Større forskjeller mellom fattig og rik er ikke et amerikansk problem.

Utviklingen skjer i hele den vestlige verden, også i Skandinavia, som tradisjonelt er blant landene i verden med minst forskjeller.

Den franske økonomen Thomas Piketty satte for alvor temaet på dagsordenen i fjor med boka «Kapitalen i det 21. århundre». I Norge er det blant annet slik at barn av foreldre med høyere utdanning oftere selv tar høyere utdanning. Lav inntekt henger sammen med lav utdanning, lavinntektsgrupper dropper oftere ut av videregående, har dårligere helse og lavere levealder enn dem med høy inntekt og høy utdanning.

– Ødelegger tillit

– Større forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn, det gjelder også større etniske forskjeller, forteller Putnam. På kort sikt.

LES MER: Tillitologien – Sprøyt eller lurt?

Putnam mener alt peker mot at de fleste samfunn vil ha større etniske forskjeller om noen tiår. Europa og Norge opplever nå en folkevandring vi ikke har vært vitne til siden Andre verdenskrig. Men istedet for å låse diskusjonen til å handle om antall, grensekontroll og hvor lenge migrantene skal få bli i våre land, bør vi løfte blikket, mener Putnam. Det er viktigere hvordan et samfunn tar imot innvandrerne, enn hvor mange som kommer.

– Om innvandrernes barn blir sett på som «våre barn» er jeg ikke bekymret for den norske velferdsstatens framtid, men om det ikke skjer vil samfunnet bli et mindre behagelig sted å være, selv om de ikke er så mange, sier han.

– Det er viktig å løfte blikket fra hvor mange som kommer de neste 6 til 12 månedene og se forbi trusselen til mulighetene. Det er ingen tvil om at det er masse innvandrerbarn som virkelig vil bidra til det norske samfunnet. Jeg forstår at folk er bekymret, men jeg forsøker å få folk til se at om vi spiller kortene våre riktig kan dette bli veldig bra, sier Putnam til Dagsavisen.

Moralsk galt

Økende ulikhet er galt av mange grunner, sier Putnam.

– Det er et moralsk spørsmål. Det strider mot enhver moralsk oppfatning at fattige barn får dårligere framtidsutsikter. De har ikke gjort noe galt.

– I tillegg er det galt av økonomiske grunner. 71 prosent av talentfulle fattige barn i USA gjennomfører ikke høyere utdanning. Vi har ikke nok smarte folk i USA, det er en enorm kostnad for landet å ikke hjelpe disse barna å bidra til samfunnet, sier han.

Av Iselin Stalheim Møller, Dagsavisen (iselin.stalheim.moller@dagsavisen.no)