Putin uten kraft til våpenkappløp

Det gikk etter oppskriften for Vladimir Putin i søndagens valg. Med tre av fire avgitte stemmer sikret han seg et solid mandat til å styre Russland fram til 2024.

Putin lover å forbedre levekårene for den jevne russer, men seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt er skeptisk:

– Putin sier ikke hvordan han skal få det til, og ingen ting tyder på at han har evne eller vilje til å gjøre det som skal til for å oppnå den økonomiske veksten som er nødvendig for å skape noen særlig bedring for befolkningen.

LES MER: Putin flyr høyt i Midtøsten

Svak russisk økonomi

Selv om Russland er verdens største land i utstrekning, med en befolkning på rundt 144 millioner mennesker, så er økonomien svak. Landet har bare verdens 12. største økonomi, omtrent på størrelse med brutto nasjonalprodukt (BNP) i Spania, som har knapt en tredjedel så mange innbyggere.

«Nato-sjef» USA har alene en økonomi som er 15 ganger større enn den russiske. USA hadde i 2016 militærutgifter på 611 milliarder dollar, nesten ni ganger mer enn Russland som brukte 69 milliarder dollar.

Da Putin 1. mars redegjorde for rikets tilstand til nasjonalforsamlingen, skrøt han av militær styrke og kraftfull fornyelse av landets atomvåpenarsenal.

Neppe sterkt våpenkappløp

– Bør vi dermed frykte et akselerert våpenkappløp på linje med forholdene under den kalde krigen?

– Nei, den frykten er sterkt overdrevet. Russland har rett og slett ikke økonomi til en slik opprustning, og Putin har heller ikke vilje til å bruke så mye på militæret, sier FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Mandag sa Putin at han planlegger å redusere landets forsvarsutgifter i 2018. Videre la han til at Russland ikke vil delta i noe våpenkappløp, og at russerne heller vil søke mer konstruktivt samarbeid med andre land.

Militær Nato-dominans

Russland bruker omtrent 5 prosent av BNP på forsvarsformål, rundt tre ganger høyere nivå enn de fleste Nato-landene. På grunn av den svake russiske økonomien utgjorde de russiske militærutgiftene i 2016 likevel bare en drøy fjerdedel (27 prosent) av de samlede militærutgiftene i Nato-landene.

Ifølge Bukkvoll er det i vestlige medier skapt et overdrevent inntrykk av det russiske forsvarets styrke. Han påpeker at selv om det russiske militærets evne er kraftig forbedret de siste 10 årene, så finnes store svakheter. Etter 2016 har investeringene i våpenprogrammer flatet ut, og faktisk gått noe ned når man tar hensyn til inflasjon.

– Russland har gjennomgått en vellykket forsvarsreform og satset mye på det militære, men effekten svekkes av at en betydelig andel av pengene går bort til korrupsjon, sier Bukkvoll, som anslår at det kan omfatte opp mot 20–25 prosent av pengene som bevilges til enkelte nye våpensystemer.

LES MER: Hvem kan etterfølge Putin?

Populær, tross juks

Russisk opposisjon anklager myndighetene for omfattende valgfusk, og landets viktigste opposisjonspolitiker, Aleksej Navalnyj, fikk ikke delta i valget. Likevel levner valget ingen tvil om at Putin er populær blant russere flest.

– Putin ville vunnet klart selv uten juks. Det kan derfor virke paradoksalt at myndighetene er så opptatt av at han skal få et supermandat, at de er villig til å ta den risikoen det er å ty til juks, samt å utestenge en kandidat som Navalnyj. Forklaringen er at mens det i et vestlig demokratisk system er helt akseptabelt å vinne et presidentvalg med 52 prosent av stemmene, så vil lederen i et autoritært regime framstå som svak dersom seiersmarginen blir for liten, sier professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo.

Patriotisme samler russere

Kolstø har ingen tro på at Putin vil makte å snu en negativ økonomisk trend og skape en politikk som gir særlig mer i lommeboken for folk flest.

– I denne perioden har Putin spilt uhemmet på patriotiske følelser og ført en aktivistisk utenrikspolitikk, med annektering av Krim, krigføring i Syria og konfrontasjon mot Vesten. Det har gått rett hjem hos russere flest, men spørsmålet er hvor lenge denne strategien holder hvis folk over tid ikke får mer å rutte med, sier Kolstø.

Heller ikke Tor Bukkvoll tror på noen økonomisk eller politisk liberalisering i Putins fjerde presidentperiode.

– Økt investeringsvilje i Russland fordrer et uavhengig rettsvesen som Putin ikke er villig til å innføre, fordi det vil svekke hans autoritære kontroll og makt. Siden Putin neppe vil oppnå økonomisk framgang hjemme, vil han ventelig satse på å skåre poeng gjennom en aktivistisk utenrikspolitikk, sier Bukkvoll.

Fremmer familieverdier

Putin har fått kirken på lag, han spiller på tradisjonelle familieverdier, vil skjerpe inn abortlovgivning og aksept for homofili. Spørsmålet er om Putins frieri til de sosialkonservative i lengden er en vinneroppskrift.

LES MER: Kirkens ukritiske støtte

– Putin var i sin første og andre periode en mer samlende president, en som ville gi noe til alle. Nå henvender han seg i økende grad til et smalere, sosialkonservativt segment. Et så radikalt program for å omforme de moderne verdiene i Russland til mer konservative familieverdier, er en risikabel strategi der han risikerer å støte fra seg en stille majoritet, sier Kolstø.

For selv om tre av fire russere anser seg som ortodokse kristne, er bare rundt tre prosent av den russiske befolkningen jevnlige kirkegjengere.