Religion

Psykose og tro blandes

– Vi må tørre å snakke om det religiøse i psykiatrien, mener psykiater Hilde ­Hanevik. Hun etterlyser bedre religiøs kompetanse i møte med psykotiske pasienter.

– Det er vanskelig å skille hva som er religiøse eller spirituelle opplevelser, og hva som er psykose. For friske mennesker har jo lignende religiøse opplevelser, sier psykiater Hilde Hanevik, som nylig har levert doktorgrad på temaet.

Avhandlingen, som først ble omtalt av forskning.no, tar for seg personer med ulike typer psykoser, som for eksempel schizofreni, hvor hallusinasjoner ofte er en del av sykdommen. I mange av tilfellene har disse hallusinasjonene religiøs eller spirituell karakter.

– Mye av det er storhetstanker. Noen tror de er Jesus, Gud eller en annen allmektig skikkelse. Andre er i dialog med Gud, og ser skrift på veggene. Mens andre igjen opplever at de har i oppdrag å redde Gud eller redde verden. Det handler også ofte om ånder eller kontakt med døde, sier hun.

LES OGSÅ: Jerusalemsyndromet

Viktig funksjon

Hanevik, som selv er troende prestedatter og åpen for at åndelige opplevelser kan være reelle, er spesielt interessert i hvilken funksjon og betydning religiøsiteten har for de psykotiske pasientene. Hun mener­ det er feil å se på alle syner og stemmer som vrangforestillinger, når noen av opplevelsene kan tilhøre et friskt trosliv.

– Enkelte av pasientene beskriver det religiøse som svært viktig for dem, og for noen også livsviktig. En pasient som tror han er ­Jesus, har sagt at uten den forestillingen ville han tatt livet av seg. Det er selvsagt et problematisk forhold å ha til sykdommen.

Hanevik opplever at psykiatrien ofte har vegret seg for å snakke med folk om tro, fordi man har tenkt at pasientene må få tro på hva de vil. Haneviks forskning viser imidlertid at religiøsitet kan bli vanskelig for pasientene å håndtere på egenhånd.

– Jobben vår er å hjelpe mennesker å finne et meningsfylt liv. Å ha en relasjon til det guddommelige kan være en del av dette. Men hallusinasjoner som misforstås som «religiøse opplevelser» kan forsterke psykosen og gjøre pasienten farlig både for seg selv og andre.

LES OGSÅ: Kan Jesus vise seg konkret for mennesker i dag, slik han gjorde for Paulus?

Menighetsarbeid

– En av ­pasientene mener hun hører Guds stemme. Hun opplever også at hun kan hvile i Guds hender når det psykotiske tar overhånd. Det tenker jeg er en positiv form for religiøsitet.

Da kvinnen begynte å opp­leve negative stemmer som hun koblet til onde makter, tok hun selv kontakt med den lokale menig­heten.

– De hjalp henne til å se at det onde er del av sykdommen, og at hun ikke måtte tenke at det var besettelse av onde makter. Det var til god hjelp.

I andre tilfeller er det nødvendig å få hjelp fra en person med teologisk kompetanse til å hjelpe å luke ut det som er problematisk ved religiøsiteten. For som Hanevik påpeker: Også psykisk syke mennesker skal få lov til å ha et åndelig liv.

– Når vi ser hvor mye det religiøse betyr for enkelte av disse pasientene, vil jeg si at det nok er for lite kunnskap og kompetanse på dette i psykiatrien. Vi må tørre å snakke om det religiøse i større grad, og våge å utforske skillet mellom tro og sykdom.

LES OGSÅ: Antall kjemiske mottakere i hjernen bestemmer hvilken menighet du velger, ifølge forsker.

Mellom fagfelt

Susanne Engell jobber som sykehusprest i psykiatrien ved Lovisenberg sykehus. Hun kjenner ikke til Haneviks forskning, men har bred arbeidserfaring i møte med denne typen pasienter.

– Min erfaring er at de som jobber i psykiatrien er veldig åpne for å komme å spørre om råd eller veiledning i slike tilfeller.

Det vanskelige skille mellom psykose og religion gjør at pasientene faller mellom to fagfelt, mener hun.

– Det skorter kanskje på teologisk kunnskap og grunnlag for å forstå dybden i de religiøse opplevelsene til pasientene. Samtidig mangler det på den psykiatriske kompetansen i min egen yrkesgruppe.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion