Hvert år legger PST fram en åpen trusselvurdering. Her peker politiorganisasjonen som har ansvaret for den nasjonale sikkerheten på fenomenet flyktningspionasje. Vårt Lands gjennomgang viser at advarslene er tilbakevendende i trusselvurderingene:
2020: «Trusler, frihetsberøvelse og likvidasjoner av politisk opposisjonelle som har flyktet fra hjemlandet, er metoder som flere staters etterretningstjenester benytter seg av. Flyktningspionasje er en forutsetning for å kunne bruke slike metoder. Hovedintensjonen er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. I 2020 vil utenlandske etterretningstjenester kartlegge ulike personer og grupper i Norge og i ytterste konsekvens utgjøre en trussel mot enkeltpersoners liv og helse.»
2019: «Flere autoritære regimer bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge (...) Enkelte vil oppleve at det hjemlige regimet retter trusler enten mot dem selv eller mot familien i hjemlandet, med krav om at den politiske virksomheten opphører.»
PST skriver at etterretningsagenter brukes til å infiltrere diasporamiljøer, og at kilder blant regimemotstandere blir rekruttert. «I tillegg vil etterretningstjenester med en aktiv tilnærming til flyktningmiljøer i Norge, forsøke å knytte seg til personer på innsiden av utlendingsforvaltningen eller gjennomføre nettverksangrep for å skaffe seg tilgang til relevante registre og databaser.»
2017: PST melder at flere lands etterretningstjenester kartlegger personer og grupper «som anses som kritikere eller motstandere av eget lands myndigheter». Formålet er «enten å presse eller true personer til å samarbeide, eller å tvinge dem til å avstå fra regimekritisk aktivitet».
2011: PST skriver at «enkelte stater, som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer, og overvåke grupper og enkeltpersoner via internett og mobiltelefon. Slik overvåkning følges i mange tilfeller av trusler eller sanksjoner mot personen det gjelder eller familien i opprinnelseslandet. Vi ser i noen tilfeller at hendelser i hjemlandet fører til intensivert overvåkning i Norge».
2010: PST melder at flere stater driver flyktningspionasje i Norge for å «undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon». PST sier videre at «slik spionasje kan skape frykt og uro hos personer som bor i Norge. Dette kan også få negative konsekvenser for personer som befinner seg i hjemlandet».
LES MER
Regimer leter opp og truer flyktninger i Norge
[ Frykter spioner og angivere i kirken ]
---
Fakta:
---
