PST: Flere trusler betyr ikke nødvendigvis mer vold

Natt til søndag ble justisminister Tor Mikkel Waras bil påtent. I løpet av de seneste månedene har Frp-statsråden mottatt trusselbrev, opplevd hærverk og blitt utsatt for flere ildspåsettelser.

– Dette er ikke bare et angrep mot Wara og hans familie, men mot det åpne samfunnet vi ønsker med nær kontakt mellom politikere og folket, skrev KrF-politiker Knut Arild Hareide på sin Facebook-profil søndag.

En rapport fra Politihøgskolen slår fast at det har vært en merkbar økning i omfanget av trusler og hets på sosiale medier mot myndighetspersoner. Men selv om hets og trusler noen ganger kan kobles til faktiske angrep – som det justisministeren ble utsatt for i helgen – gir forskningen lite grunnlag for å si at det har blitt farligere å være politiker i Norge.

PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken sier at hovedtendensen er at trusler, hets og sjikane mot myndighetspersoner øker hovedsaklig på grunn av tilgjengligheten på internett, hvor sosiale medier i kombinasjon med anonymitet gir grobunn for spontane trusler og hets mot politikere og andre samfunnsaktører.

– Politikere er ikke nødvendigvis mer utsatt for angrep nå, men mange som opplever trusler, hets og sjikane vurderer å slutte som politikere, eller kvier seg for å si hva de mener i offentligheten, og det er et demokratisk problem, sier Hugubakken.

– Lever dagens myndighetspersoner mer utsatt enn før?

– Det er vanskelig å si om myndighetspersoner lever mer utsatt for vold enn tidligere, svarer kommunikasjonsdirektøren, og sier videre at det er lite forskning på feltet.

LES MER: Wara: – Fremmedkrigere er norske statsborgere med rett til å returnere til Norge

Ikke nødvendigvis ekstremister

Tore Bjørgo er professor ved Politihøgskolen, og har skrevet forskningsrapporten Trusler og trusselhendelser mot norske politikere (2017) sammen med kollega Emilie Silkoset.

– Fysiske angrep har forekommet før, og 22. juli er det mest alvorlige angrepet. Siden har vi ikke sett store forsøk på attentater i Norge. Det som har forekommet ligner mer på sabotasje, og gjerne på politikeres eiendom, sier professoren, og peker på tilfellene som har hendt justisminister Wara.

Både han og PST mener at de som kommer med trusler på nett ofte har psykiske lidelser, og ikke nødvendigvis tilhører en ekstrem gruppe eller et ekstremt miljø.

– Det finnes flere typer mennesker som kommenterer hets og trusler på nett, eller utfører sabotasje. Tidligere i historien har det vært forsøk på påtenning av biler, og de som har blitt pågrepet har ofte vært sinnsforvirret, sier Bjørgo.

PST vil ikke kommentere om de vet hvem som har utført handlingene mot Waras eiendom eller sendt trusselbrev, og de ønsker heller ikke å utdype hva PST fanger opp av trusler mot konkrete personer.

LES MER: Ber politiet ta trusler mot kvinner på alvor

Forskning viser økning

Bjørgos rapport er basert på spørreundersøkelser besvart av politikere på Stortinget og i Regjeringen, og den viser at to av fem politikere har vært utsatt for alvorlige hendelser som angrep, trusler eller skadeverk på personlig eiendom.

– Frp- og Ap-politikere får mest hets og trusler. Frp fordi de ofte uttrykker seg om de mest kontroversielle temaene, og Ap fordi de har vært et parti med mye makt i Norge. De mindre partiene som KrF har mer tilfeldige utslag, og varierer fra år til år. Høyre får derimot lite sammenlignet med de andre partiene. Antagelig fordi de er moderate og fremstår mindre kontroversielle, sier Bjørgo.

I likhet med PST mener Bjørgo også at det skal mye til før de som truer på nett, faktisk angriper.

– Mange bjeffer, men biter ikke. De som biter, bjeffer oftest ikke, sier professoren.

LES OGSÅ: Uvisst hvor farlige dømte IS-krigere er