– Da jeg var liten, i magen til mor, da tenkte Jesus på meg. Ikke bare på meg, men på mange andre også. Han er glad når han tenker på oss, sier Ole Jørgen Rønningen (55).
I hjemkommunen Rælingen er Ole Jørgen Rønningen, som har diagnosen Downs syndrom, kjent for sitt gode humør.
– Prøver du å likne litt på Jesus?
– Ja. Ved å se andre og tenke på andre.
LES MER OM INTERVJUSERIEN: Slik er vår Jesus
Korsbærer
Han er døpt og konfirmert i Rælingen kirke. På gudstjenestene har han lenge hatt en viktig oppgave: Når klokkene har slått og orgelet begynner å spille er det han som går foran prosesjonen og bærer korset frem til alteret. Korset skal holdes rett, ikke på skakke.
Bibelfortellingen om hva som skjedde på korset i påsken, den er han godt kjent med.
– På langfredag ble Jesus spikret på korset og han blødde. Men det er ikke trist, for han sto opp igjen.
– Hva tenker du er grunnen til at Jesus ble korsfestet?
– Nei, det hakke jeg peiling på. Men han sto opp igjen.
Trofast
Soknepresten Elisabeth Kristiansen forteller at Ole Jørgen Rønningen er en av kirkens mest trofaste medarbeidere. På søndager er han travel. I tillegg til å bære fram korset, legger han programhefter i salmebøkene og møter gudstjenestebesøkende i døra. Noen ganger deler han ut nattverd sammen med presten. Han har også ansvar for bønnekrukken, der folk kan skrive bønneemner på lapper. Under gudstjenesten bærer Ole Jørgen krukken fram til presten, som ber for lappene. Hva som står på lappene, det vet han ikke.
– Tror du Jesus vet hva som står på bønnelappene?
– Nei, det gjør han ikke, sier han bestemt.
Jesus er nemlig i himmelen og ikke på jorden. Men det er ikke dermed sagt at Jesus forblir uvitende om lappene. Etter gudstjenesten blir lappene makulert, noen ganger brent.
– Det er da lappene kommer til Jesus.
En dag skal han selv også dit. Det vil Jesus sørge for.
– Jesus gjør at jeg kommer til himmelen, sier han.