Religion

Protestanter i Norge tror sterkere

Under halvparten av den norske befolkningen identifiserer seg som protestanter. Til gjengjeld står troen sterkt blant en stor andel av dem, ifølge omfattende undersøkelse.

I jubileumsåret 500 år etter den protestantiske reformasjonen, har amerikanske Pew Research Center intervjuet 25.000 vesteuropeere i 15 land om skillelinjer mellom katolikker og protestanter.

Hovedkonklusjonen er at dette religiøse skillet nå er langt mindre bastant enn tidligere:

Et klart flertall av både katolikker og protestanter svarer at det er mer som forener enn som skiller deres religioner.

LES MER: Flertall tror ikke på Gud

Tolerante protestanter

– Antikatolisismen har vært klart avtagende de siste to-tre tiårene, og den katolske kirken har i nyere tid orientert seg mer mot økumeniske relasjoner med protestanter og andre, påpeker professor emeritus Bernt T. Oftestad.

Blant protestanter i åtte land svarer nær seks av ti at likhetene er større enn forskjellene. Bare hver fjerde protestant mener at ulikhetene er størst: Katolikker i 11 land er noe mer forbeholdne: Én av to fremhever likhetene, mens 35 prosent mener ulikhetene er mest framtredende.

Norske protestanter er nesten på topp i toleranse. Seks av ti mener likhetene er mest framtredende, mens bare to av ti mener forskjellene er størst. Bare i Tyskland og Nederland oppfattes ulikhetene som enda mindre.

LES MER: Nordmenn mer tolerante

Under halvparten protestanter

47 prosent av rundt 1.500 intervjuede nordmenn identifiserer seg som protestanter. Der er like lavt som i det tradisjonelt mer sekulære Sverige, og betydelig lavere enn i Finland (73 prosent) og Danmark (58 prosent).

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar er ikke så overrasket over at knapt halvparten av oss anser seg som protestanter, selv om flere enn sju av ti er medlemmer i Den norske kirke:

– Andelen protestanter blir lavere når man spør om subjektiv tilhørighet, enn om man er medlem av et trossamfunn.

Botvar påpeker at når tallet på oppgitte protestanter er noe lavt, kan det ha sammenheng med at religion i Norge gjerne oppfattes som noe mer fanatisk enn man ikke minst gjør i katolske land sør i Europa.

LES MER: Bare fem av 100 vil ut av kirken

Høy andel ikke-troende

Hele 43 prosent i Norge identifiserer seg ifølge Pew-undersøkelsen som uten religiøs tilknytning, det vil si som ateister, agnostikere eller «ikke noe spesielt». Dette er nest høyest i Vest-Europa, etter Nederland.

Hele 48 prosent av nederlenderne anser seg som ikke-troende, og færre enn fire av ti som katolikker eller protestanter. Dermed er Nederland det eneste landet med flere ikke-troende enn kristne.

Både Finland (22 prosent) og Danmark (30 prosent) har langt færre ikke-troende enn Norge.

LES MER: Da katolske prester risikerte dødsstraff

Religion viktig i livet

Blant de nesten én av to nordmenn som anser seg som protestanter, svarer hele 27 prosent at religion er svært viktig for dem, og like mange at de ber hver dag.

Dette er omtrent det dobbelte av mediannivået blant vest-europeiske protestanter. Med like stor andel i Norge og Sverige som anser seg som protestanter, er det slående at dobbelt så mange norske protestanter oppgir at religion er svært viktig for dem.

– Dette er høye tall for Norge. Norge er mer trosmessig polarisert enn vårt mer sekulariserte naboland, med sterkere innslag av både humanetikere og bedehusgrupperinger. Det bidrar til at man i Norge sterkere opprettholder religion som et politisk diskusjonstema, slik vi tydelig har sett i denne valgkampen, sier religionssosiolog Pål Ketil Botvar.

LES MER: Leseverdig om katolisisme i Norge

Norge nær toppen

Bare katolikker i Portugal, og til dels Spania, er mer religiøse enn de norske protestantene, målt ut fra daglig bønn og religionens viktighet i deres liv. Til gjengjeld er en langt større andel i disse landene jevnlige kirkegjengere, i likhet med irske og italienske katolikker.

– Undersøkelsen reflekterer et «privatpraktiserende» trekk ved norsk, religiøst liv. Det finnes en betydelig gudstro og åndelig søken, men ikke så mye kirkegang og andre religiøse handlinger som kommer til syne i det offentlige rom, påpeker Botvar.

Tallene for daglig bønn blant norske protestanter er langt høyere i Pew-undersøkelsen enn i Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2015. Der sa bare 18,5 prosent av de 42 prosent som definerer seg som protestanter at de ber hver dag.

LES MER: Norske biskoper sløyfet pavebesøk

Lutherske nordmenn

Norske protestanter kommer ut som de mest lutherske i et vesentlig lærespørsmål som skiller katolikker og protestanter. Det vanlige katolske synet er at både gode gjerninger og gudstro er nødvendig for å komme til himmelen, mens det ifølge tradisjonell luthersk lære er tilstrekkelig å tro på Gud (sola fide).

Blant norske protestanter svarer hele 51 prosent at gudstro alene er nok for å bli frelst, mens 30 prosent mener det trengs både gode gjerninger og gudstro.

LES MER: En av ti tror på helvete

– Dette henger sammen med arven fra den nyevangeliske vekkelsen i Norge på slutten av 1800-tallet, en tradisjon som ble sterkt forankret i bevegelser som indremisjonen og Misjonssambandet. Den la sterkere enn pietismen vekt på frelse ved troen og nåden alene, sier professor emeritus Bernt T. Oftestad.

Ikke i noen andre vesteuropeiske land, verken blant protestanter eller katolikker, er det noe i nærheten av en så høy andel som tror gudstro alene kan føre til frelse som blant norske protestanter. Nærmest kommer Nederland (38 prosent) og Finland (36 prosent).

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion