Priser nye asylregler

– Jeg synes dette ser riktig bra ut, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå.

Tirsdag meldte Vårt Land de nye avtalepunktene mellom KrF og Frp som skal motvirke feilgrep overfor konvertitter som søker asyl på bakgrunn av sin tro (se faktaboks).

Tiltakene skal sette asylapparatet i bedre stand til å forstå trosdimensjonen i en slik sak, og handler i hovedsak om at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) skal lytte mer til fagfolk og andre stemmer fra Tros-Norge.

Vårt Land har tidligere skrevet om en rekke konvertitter som har anført sin tro som asylgrunn uten å bli trodd. Det har vekket sterke reaksjoner, både i de lokale menighetene og sentralt i Den norske kirke.

Flere av dem som tidligere har kritisert prosessen rundt konvertitter som søker asyl, priser nå de nye forslagene.

LES MER: Biskop engasjerte seg for asyl-konvertitt

Styrker rettighetene.

– Det er veldig positivt at politikerne også følger opp punktene i asylavtalen som bidrar til å styrke asylsøkernes rettigheter, og at det ikke bare er punktene om innstramning som blir prioritert, sier Austenå i NOAS.

Hun er glad for at avtalen legger opp til at flere forskjellige trossamfunn skal bli hørt.

– Det er ikke bare Den norske kirke som har konvertitter, men mange andre kirkesamfunn og trossamfunn. Det er viktig og bra at også disse blir hørt.

LES MER: Kirken har ikke veto i konvertittsaker

Vitner. I avtalepunktene foreslås det at asylsøkerne kan føre vitner når det avholdes nemndmøter for å avgjøre konvertittens indre overbevisning.

– Vi ønsker disse tiltakene velkommen, sier Rune Fiskerstrand er regionsleder i Kristent interkulturelt arbeid (Kia).

Han har selv sittet som lekdommer i Utlendingsnemnda og behandlet en rekke konvertittsaker.

– Vi har lenge ønsker at UNE og UDI tar bekreftelser fra pastorer og menigheter mer på alvor. Pastorer eller andre personer i menigheten kan være med på å styrke troverdigheten til konvertitten. De kan være med på å vise at tro ikke bare handler om bibelsk faktakunnskap, men om noe som stikker dypere.

LES MER: Pinsevenner vitnet – konvertitt får bli

Ny arena. – Jeg er veldig glad for at det legges opp til jevnlige kontaktmøter mellom asylapparatene, organisasjoner og trossamfunn, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd.

Hun mener kontakt mellom de ulike partene i konvertittsaker tidligere har vært preget av partenes interesser.

– Det er viktig at vi har kontakt på ulike nivåer, og at den kontakten ikke bare oppstår i forbindelse med rettsmøter og lignende. Nå legges det til rette for et bedre samarbeid også når man ikke står midt i en konflikt.

Agøy er glad for at også de frikirkelige miljøene, i tillegg til Den norske kirke, blir involvert i prosessen, men understreker samtidig at det er andre trossamfunn som også trenger oppfølging.

– De fleste konvertittsaker gjelder kristne konvertitter, men vi må ikke glemme at det finnes asylsøkere som konverter til andre religioner. Derfor er det viktig at dette også følges opp med tanke på andre trossamfunn.

LES MER: Vil snakke med Solberg om konvertitter

Krevende saker. Assisterende direktør i Utlendingsnemnda (UNE), Ketil Larsen, skriver i en e-post at de avventer et utkast til nye instrukser fra Justisdepartementet, og at de frem til det forholder seg til det gjeldende regelverket.

Han mener at det kan være krevende å vurdere troverdigheten av en konverterting.

– UNE legger også i dag stor vekt på å få disse sakene så godt opplyst som mulig. Disse nye tiltakene kan føre til at enkelte konvertittsaker vil bli ytterligere belyst, men om det vil få betydning for utfallet gjenstår å se.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!