Pride i grenseland

– Homofile og lesbiskes rettigheter i Russland er en test for kirken og hvordan vi som kristne behandler andre. De aller fleste skeive i Russland kan ikke gå i kirken i det hele tatt, sier Yakov Krotov.

Han er tidligere prest i den russisk-ortodokse kirken, nå i en mindre ortodoks kirke i Ukraina. Til vanlig driver han et radioprogram i Moskva der han snakker fra et kristent perspektiv om store samfunnsspørsmål.

– For meg er poenget at når man kommer til Gud så er vi verken homoseksuelle eller heteroseksuelle, vi er mennesker. Hva slags kjønn min ektefelle har er ikke viktig, mener Krotov. En mening som gjør at han ikke lenger får representere den russisk-ortodokse kirke.

LES OGSÅ: – Vi må slutte å snakke om sex hele tiden

Andre år

I helgen er han i Kirkenes på Barents Pride, som arrangeres for andre gang. Her møtes norske og russiske organisasjoner og aktivister for «å feire mangfold og kjærlighet, og kjempe for at menneskerettighetene skal gjelde alle».

I fjor var arrangørene svært forsiktige med informasjon i forkant av arrangementet, med tanke på sikkerheten til de russiske deltakerne.

– Det er bedre i år, men det er klart det henger fortsatt et veldig alvor over denne helgen. Grensen mellom Norge og Russland er også en grense som skiller de verste og beste forholdene for LHBT-personer, forteller Lene Wetteland, Russlandsansvarlig i Den norske Helsingforskomité, som er en av arrangørene.

Den russiske propagandalovgivningen som ble innført i 2012 har gjort situasjonen for skeive russere betydelig vanskeligere. Den innebærer at det ikke er lov å snakke positivt om LHBT-identitet til noen under 18 år. Derfor er et arrangement som Barents Pride helt utenkelig bare en halvtimes kjøring fra der det i år arrangeres, i Kirkenes.

Ingen grupperettighet

Likevel er Wetteland opptatt av å understreke at arrangementene i helgen ikke handler om hvor lett det er å være homofil i Norge, og hvor vanskelig det er i Russland. På programmet fredag kveld står en debatt om hvordan religion kan bygge opp og rive ned relasjoner i både lokalsamfunn og på tvers av landegrenser – i Norge og Russland. Her skal både Wetteland, Krotov og den norske presten Torbjørn Brox Webber bidra.

– Debatten handler om hvor vanskelig det er for mange å være homofil og troende. Mange sliter med selvforakt, forakt i møte med menigheten – dem du skal oppleve nestekjærlighet fra – og de mangler tilhørighet til den kirken i lokalsamfunnet de gjerne vil være en del av, sier Wetteland.

Svært mange russere, særlig i nord, er oppdratt kristelig og er religiøse, men føler at de ikke møter aksept for den de er. Helsingforskomiteen er i den sammenheng opptatt av å understreke at religion ikke er en grupperettighet, men en personlig rettighet man har til å kunne utøve med andre.

– Gruppen skal ikke gå på bekostning av deg selv og din tro. Ofte er det vanskelig å være troende fordi religionen utøves i en gruppe, og der er det vanskelig å være annerledes. Det er denne utøvelsen sammen med andre mange opplever som problematisk. Både den russiske og norske kirken er store, tunge institusjoner tar tid å jobbe med, utdyper Wetteland.

LES MER: Reagerer på DNBs pridestunt

Kirke i grenseland

Prest i Sør-Varanger menighet, Torbjørn Brox Webber, har ansvar for regnbuemessen fredag ettermiddag. Han omtaler kirken i Kirkenes mer som en «kirke i grenseland» enn en helnorsk kirke.

– Vi har en annen måte å være kirke på, fordi vi stadig vekk har begravelser for både samer, finner, russere og ortodokse – for å nevne noen. Fra tid til annen opplever vi også at russere i menigheten synes det er vanskelig å være homofile i hjemlandet og ønsker å bli bedt for, forteller Webber.

Han understreker at det ikke bare er russere som kan kjenne på disse følelsene.

– Både på bygda og i samiske samfunn er det å være homofil vanskelig for mange. Derfor er det viktig at kirken er med på å støtte opp under de liv som folk har, og gi kraft og mot til folk.

Kontroversielt

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, er glad for at Barents Pride arrangeres i Kirkenes – denne gang med regnbuemesse.

– Når det skjer noe, fint at kirken er til stede. I fjor var stor oppslutning på Barents Pride, og da de etterspurte gudstjeneste i forbindelse med arrangementet mener jeg det er bra vi stiller opp, sier Øygard.

Nord-Hålogaland bispedømme består av et svært variert kirkelandskap, som blant annet i stor grad har vært preget av læstadianismen – en særs konservativ vekkelsesbevegelse.

– Er dette et arrangement som kan oppleves splittende for noen, tror du?

– Det vil nok være kontroversielt for en del mennesker, men det er viktig å huske på at en regnbuemesse ikke er en gudstjeneste for å kjempe frem likekjønnet vigsel. Det er ikke minst en måte å be for homofile mennesker som har det vanskelig, slik vi vet at veldig mange LHBT-ere har det. Ikke minst i Russland, men også i Kirkenes. Det blir det fokusert på i gudstjenesten og det er jeg glad for, svarer biskopen.

LES OGSÅ: Kristne samler inn penger til skeive muslimer