– Prester kan ikke regne alt som jobb

– Dersom presten ønsker å gjøre arbeid utenfor arbeidstid, vil ingen nekte vedkommende dette. Men det er ikke pålagt av arbeidsgiver, sier domprost i Tunsberg bispedømme, David Gjerp.

Han understreker at arbeidsgiver for eksempel ikke kan godta at halve arbeidsuken går med til å planlegge og gjennomføre en gudstjeneste.

– Arbeidsgiver kan si at vedkommende bare kan føre opp et visst antall timer på timelisten for gudstjeneste-arbeid. Mener presten at han trenger mer tid enn det, må han ta det på sin egen kappe.

– Da blir de resterende timene presten trenger betegnet som frivillig arbeid?

– Ja, vi må sette en grense for hvor mye som er rimelig arbeidstid for noen oppgaver, og den grensen kan prosten finne ved å sammenligne med kolleger.

LES MER: Prester tvinges til å jukse med timelister

Tvangstrøye med timelister

Domprosten har selv ansvar for å hjelpe 20 prester med å planlegge arbeidet og skrive timelister.

– Mange kjenner på frustrasjon fordi de ikke får timelisten til å gå opp. Samtidig hører jeg mange si at dette skal ikke få forandre deres måte å være prest på negativt. Vi proster er pålagt å styre dette i en viss retning.

Onsdag skrev Vårt Land om prest Per Erik Brodal i Drammen. Han fortalte om kolleger som unnlater å føre opp alle timene de jobber for å unngå beskjed om å jobbe mindre. Som følge av den nye arbeidstidsavtalen må det gjøres prioriteringer, og Brodal frykter presten vil ende opp som en slags kirkekonsulent som kun rekker å utføre dåp, gravferd, konfirmanter og bryllup. Den bekymringen deler Gjerp. Sjelesorg og menighetsbygging kan komme i andre rekke.

– Opptattheten av timer, skjema og alt ekstra byråkratiarbeid som følger av arbeidstidsavtalen, både for prest og prost, kan gi enda mindre tid og krefter til å utføre den type prestetjeneste Brodal savner. Det vil være svært trist, både for prest og menighet, dersom prestens samtaler med mennesker, sykebesøk og forkynnerbesøk blir prioritert ned.

Domprosten er ikke i tvil om at avtalen fører til at presten blir mer lik arbeidstakere flest, med godtgjøring for ubekvem arbeidstid og helgearbeid.

– Særlig for nyansatte kan føring av timelister oppleves som en hjelp til å organisere uken og til å skille mellom arbeid og fritid, men det er trist for dem som opplever det som en tvangstrøye.

– Er det greit at prestene jukser med timelisten?

– Jeg forstår ikke hva du mener med å jukse med timelister. Det er en ordning som er innført – som både arbeidsgiver og arbeidstaker må være lojale mot. Det er ikke arbeidsgiver som har fremmet ønske om eller pålagt prestene dette, det har kommet fra prestenes egne representanter.

LES MER: Frykter nedbemanning av prester

Fellesorganisasjonens erfaring

Arbeidets karakter er helt avgjørende for om timelister oppleves som en god ordning, ifølge arbeidsforsker i Fafo, Dag Olberg. Han mener prestene har fellestrekk med barnevernsarbeidere.

– De må forholde seg til mennesker og menneskers behov som ikke alltid er tilpasset arbeidstiden og timelistene, samtidig som de opplever et stort personlig ansvar for god nok oppfølging.

Olberg kjenner ikke til prestenes arbeidsavtale, men forteller at det var utfordrende for Fellesorganisasjonen (FO), fag og profesjonsforbund for blant andre barnevernspedagoger, å få på plass en arbeidsavtale som ivaretok de ansatte. De opplevde at den arbeidstiden de var pålagt å holde seg innenfor, ofte ikke var tilstrekkelig for å gjøre jobben så godt som de selv ønsket.