Prestene blir boende

– Dette året har vært veldig ­kaotisk, fordi det tok lang tid å få fastsatt verdien av boligene.­ Og det var stor uro i preste­skapet, som sett i etterkant var helt unødvendig, sier sentralt boligombud i Presteforeningen, Anna Grønvik.

For ett år siden ble boplikten for prester opphevet. Avgjørelsen skapte stor frykt for at mange prester ville velge å flytte ut av soknet, og at pendlerprester ville bli vanligere. Blant dem var biskop i Borg, Atle Sommerfelt.

– Jeg mener oppheving av bo­plikten er en dårlig idé. Vi er ­urolige for at det vil svekke ­prestens tilhørighet til lokalsamfunnet. En avvikling gjør at vi må se på hvordan vi kan understreke prestens tilhørighet på en annen måte, sa Sommerfeldt til Dagen da det ble klart at boplikten ble opphevet.

LES OGSÅ: Nå ryker presteboligen - prestene fortviler

En av tre boliger avviklet

Tall fra bispedømme­kontorene viser nå at kun omlag én av tre tjenesteboliger er avviklet i løpet av det første året, skriver Presteforeningen på sine sider.

– Det skyldes nok at blant annet at beskatningen landet på et akseptabelt nivå for de fleste, og at andre ting enn økonomi prioriteres. Som familie, godt nabolag eller glede av å bo i nærheten av menigheten, sier Grønvik.

Den nye ordningen innebærer at prestene må betale skatt på forskjellen mellom den lave, subsidierte husleien og det boligen kunne blitt leid ut for på det åpne markedet. For å kompensere for dette fikk prestene en lønns­økning på om lag 50.000 kroner. Det var ikke nok for ­prester i bynære strøk der markeds­leien var høy, og mange fryktet et samlet inntektstap.

LES OGSÅ: Prestene får 50.000 kroner mer i året

LES OGSÅ: Skal selge 200 prestegårder

Ukependler-prester

Ifølge Grønvik har de fleste som har valgt å flytte bosatt seg i nærheten av der de jobber. Flest pendlerprester er det i bynære strøk, hvor pendling er normalt i utgangspunktet.

– Noen har flyttet langt, og jeg vet om prester som ukependler og har en hybel i området der de jobber. For disse har avviklingen av boplikten gitt en unødvendig tilleggsbelastning, mener Grønvik.

Tallene viser også at det er ­store forskjeller mellom bispedømmene. For eksempel er ­allerede halvparten av boligene i Stavanger bispedømme blitt avviklet og flere er underveis, mens det i Nord-Hålogaland bare er fem prester som har flyttet ut.

LES OGSÅ: Presten får bolig-garanti

Mange venter på avklaring

Avvikling av tjenesteboligene skjer ved at prester velger å flytte i egen bolig, ­eller har fått kjøpe tjenesteboligen.­ Det skjer også ved at boligen ikke inngår i ­rekrutteringsordningen ved prestebytte, eller at den skal bevares av kulturhistoriske hensyn.

Grønvik forteller at mange fortsatt venter på svar på om de får kjøpe boligen eller ikke.

– Det er svært uheldig. Disse har også gått glipp av et flyttetilskudd som var tilgjengelig fram til 1. september.

Det er Opplysningsvesenets fond og kommunene som skal vedta om boligene skal selges, hvilke vilkår som da skal settes, eller om boligen skal vernes.

– De har brukt uforholdsmessig lang tid på å avgjøre hva som skjer med boligene, sier Grønvik.