Nyheter

Presten
 får bolig-
garanti

220 prestestillinger vil også i fremtiden ha tjenestebolig som en del av pakka. Alternativet er rekrutteringsproblemer på mindre steder, frykter departementet.

Når boplikten for prester i Den norske kirke avvikles 1. september, vil ikke lenger prestenes arbeidsgiver være pliktig til å tilby tjenestebolig. For at ikke avviklingen skal gå ut over ­rekrutteringsevnen til menigheter i utkantstrøk, har Kultur­departementet imidlertid tatt initiativ til en ny tjenesteboligordning.

«Tjenestebolig i rekrutteringssvake områder er ett av flere virke­midler for å styrke rekrutteringen til prestestillinger», ­heter det i et rundskriv fra departementet til prestene, ­biskopene, bispedømmerådene og kommunene 29. juni.

LES OGSÅ: Biskopen flytter for å slippe ekstraskatt

Liste kommer i høst

Ansvaret for ordningen er gitt til Opplysningsvesenets fond (OVF), som allerede eier mange av presteboligene.

– Vi har gått igjennom listene over sokn sammen med bispedømmerådene for å kartlegge områdene der det er behov for rekrutteringsboliger. Denne oversikten er ikke ferdig ennå, men vil komme i løpet av høsten­, sier Bernt Aas, avdelings­leder i OVF.

Ifølge Aas omfatter utgangspunktet for denne lista rundt 220 boliger, hvorav om lag 130 er eid av OVF, mens resten befinner seg i områder der presteboligen eies av kommunen.

– Det blir en utfordring der hvor presteboligene i dag er kommunale, ettersom kommunen ikke lenger vil ha noen plikt til å stille tjenestebolig til disposisjon når boplikten opphører. I disse tilfellene må vi spørre kommunen om boligen kan leies, slik at den fortsatt kan stilles til disposisjon for prestene, sier han.

LES OGSÅ: Widveys korte frister setter sinnene i kok

Markedspris

De prestene som i framtiden velger å takke ja til boligtilbudet, vil ikke få den gunstige husleien som gjelder i dag (3.785 kroner uavhengig av størrelse, standard og beliggenhet).

– Prisen vil bli satt til et nivå som er gjengs for området, sier Aas.

Et av soknene som vil bli en del av den nye tjenestebolig­ordningen er Selbu i Sør-Trøndelag.

– Det er ekstremt viktig for en prest å vite at det finnes ledig bolig når han eller hun skal ­begynne sin tjeneste i et nytt sokn, særlig på en plass der man nødig vil investere i et hus. Man vet ikke hvor lenge man blir ­værende på avsidesliggende sted, sier sokneprest i Selbu og Tydal, Per Kvalvaag, som imidlertid mener at Selbu ikke er det mest utsatte stedet.

– Vi ligger nær Stjørdal, et større sted med flere arbeidsmuligheter for ektefeller. På mer isolerte steder er det ekstremt viktig å kunne tilby bolig, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Blir boende

Kvalvaag sier at skattemyndighetene har taksert månedelig leie for tjenesteboligen hans til 5.000 kroner, noe som gjør at han kommer til å bli boende også når boplikten forsvinner. Han har inntrykk av at det er svært viktig for lokal­befolkningen at presten bor på prestegården.

– Jeg har hørt noen si at det er som en hilsen fra Gud når de ser lysene i vinduene her, sier Kvalvaag lettere opprømt.

Også Hilde Kristin Guldseth, fungerende kirkeverge i Selbu­, synes det er bra at soknet­ ­omfattes av den nye tjeneste­boligordningen.

– Men jeg synes også det er bra at boplikten avvikles. Det er et litt tungrodd system, sier Guldseth.

– Tror du en ordning med leie­bolig til markedspris vil være et tilstrekkelig rekrutteringsinsentiv i utsatte distrikter?

– Nei, det vil nok bli vanskelig på sikt. Vi ser at Stjørdal prosti har slitt med prestemangel i flere år nå. I snitt har vi hatt én prest for lite, sier Guldseth, som ikke tror det hadde vært noen krise for folk i bygda dersom presten ikke bodde i soknet.

LES OGSÅ: Vil flytte ut etter økning i skatten

Ønsker flere tiltak

Nestleder og sentralt boligombud i Den norske kirkes presteforening, Anna Grønvik, tror den nye boligordningen vil bli viktig for rekrutteringen, men ønsker seg flere tiltak.

– Vi tror de fleste klarer å finne en bolig på markedet selv. Derfor er vi også positive til at departementet ser at boligordningen bare er et av flere virkemidler i rekrutteringen til prestestillinger, sier Grønvik.

– Hvilke virkemidler ville vært mer effektive?

– Vi regner med at arbeids­giver vil være mer villig til å bruke lønn og andre økonomiske insentiver i sitt rekrutteringsarbeid. Det viktigste her vil være høyere grunnlønn ved at arbeids­giver bruker de mulig­hetene som ­allerede ligger i lønnssystemet, sier Grønvik.

– Flere bofaste

Fagforeningskvinnen tror det vil bli vanskelig å rekruttere prester til utsatte sokn, selv med tjenestebolig.

– Det å ha en billig bolig har vært et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering og mobilitet i presteskapet. Nå når boplikten forsvinner, er det nok mange­ prester som i større grad blir ­bofaste, sier hun.

– Hvorfor er det viktig for en prest å vite at det finnes ledig bolig når han eller hun skal begynne sin tjeneste i et nytt sokn?

– Fordi det gjør det lettere å flytte til stedet. Da slipper du å ta risikoen med å kjøpe bolig et sted i landet der boligmarkedet er svakt eller ikke-eksisterende, sier Grønvik.

LES OGSÅ: Fortviler over bortfallet av boplikten

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter