Positive til tidlig barnehagestart

– Jeg er en sterk tilhenger av barnehage for småbarn. At norske foreldre har samme syn som meg, synes jeg er veldig fint. Det henger nok sammen med at så mange kvinner jobber i Norge, sier Gjermund Rongved, som Vårt Land møter en sen høstettermiddag på Sankthanshaugen i Oslo.

Barna Skage og Hedda synes tydeligvis faren er velegnet som klatrestativ. De to går i barnehage, men i dag har de vært hos mormor.

Barnehagetoppen

De siste årene har vi sett medieoppslag om foreldre med dårlig samvittighet for å sende småbarn i barnehagen, press om å hente tidlig, diskusjoner om hvorvidt det er sunt for de aller minste å sendes i barnehagen, men også om barnehagepress.

– Veldig mange foreldre kjenner på den dårlige samvittigheten, sier Marte Frimand-Anda, som skriver om mammalivet på Raufoss på bloggen CasaKaos.

Hun har bare ros å gi til norske barnehager, men føler i likhet med mange av leserne sine at hun ikke får nok tid til barna. Da de var helt små, valgte hun å arbeide mindre.

Nå tyder en ny studie på at det i det store og det hele også er sosialt akseptert fleste å sende fra seg barna – også de yngste. Foreldre i ni EU-tilknyttede land ble konfrontert med utsagn om at det er «upassende» å sende henholdsvis barn under tre år, og mellom tre og seks år, i barnehagen.

De norske foreldrene var i begge tilfeller mest uenig i utsagnene.

– De synes det er veldig greit å sende barna i barnehagen, sier professor Thomas Moser ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som har ansvar for den norske delen av studien.

LES OGSÅ: Barn leker mindre i naturen

– Bra for barnet

Bengü Aker Christensen, som triller på fem måneder gamle Carmen, synes det er bra at nordmenn er så positive til å sende barna i barnehagen. Selv planlegger hun å la datteren starte i barnehage i august.

– Jeg tror vi blir egenrådige. Det er bra for barnets utvikling å sosialisere og lære seg spillet fra tidlig av, sier hun mens hun rokker forsiktig på vognen til Carmen.

– Når man bor midt i Oslo og skal betjene et lån, tjene til livets opphold – kanskje unne seg litt wining and dining iblant – da blir det vanskelig plutselig å skulle være hjemme i to år. Men jeg tror uansett at et barn i ettårsalderen har godt av å være sammen med andre barn, sier Christensen, som er regionsdirektør i Reitan Convenience.

– Og jeg er ingen feminist. Dette handler ikke om likestilling, legger hun til.

LES OGSÅ: – Idretten svikter barna

Barnehagereformen

Professor Moser forklarer de norske tallene slik:

• Foreldrene som ble spurt har opplevd de siste fem årenes høye barnehagedekning.

• Barnehage diskuteres med positivt fortegn i offentligheten.

Bakteppet er barnehageforliket på Stortinget fra 2003, som rettighetsfestet barnehageplass. For ikke å glemme det rødgrønne barnehageløftet, som ledet til en storstilt utbygging. I tillegg har ansvaret for barnehagene blitt flyttet til Kunnskapsdepartementet, noe som ledet til økte forskningsmidler og en oppvurdering av barnehagesektoren, mener Moser.

– Så barnehagereformen har bidratt til å endre folks meninger?

– Ja, det vil jeg mene. Jo mer fortrolig du er med et lett tilgjengelig tilbud av opplevd god kvalitet, desto mer positiv blir du til det.

– Er ikke barnehagene av god kvalitet?

– Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os ved Høgskolen i Oslo og Akershus fant en overraskende middelmådig kvalitet i tilbudet til de under tre år.

LES OGSÅ: Kirke vurderer å ta utbytte fra barnehager

Endret syn

I fjor gikk åtte av ti barn mellom ett og to år i barnehage, ifølge SSB. Det tilsvarer en økning på 3 prosentpoeng på fem år.

Simen Tveitereid er en av debattantene som har hevdet at det finnes et barnehagepress i Norge. I likhet med kjendisdyrelege Trude Mostue har han hevdet at barnehage for ettåringer er en dårlig idé. Det gjorde han i boka Hva skal vi med barn? fra 2008. Når Vårt Land kort presenterer tallene for ham, svarer han slik:

– Man vil gjerne tro at det gagner barnets utvikling å gå i barnehagen, og når flere gjentar det over lang tid, blir det en sannhet. Norge legger i større og større grad opp til at begge foreldre skal jobbe. Da må du sende barnet i barnehage på et visst tidspunkt, og et behov melder seg for å kunne begrunne det, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Pendel

Bengü Aker Christensen, som kaller seg «karrierekvinne per definisjon», tror alle mødre kjenner litt på en dårlig samvittighet når de begynner å jobbe igjen. Hun tror også at et visst barnehagepress kan forekomme.

– Men det blir nok min private dårlige samvittighet, ikke en bekymring for Carmen. I visse kretser, kanskje særlig blant høyt utdannede i storbyer, tror jeg nok folk vil stusse litt om noen har lyst til å være hjemme lenger enn det som anses som normalt. Vennene mine hadde nok gjort det, sier hun.

Tobarnspappa Gjermund Rongved mener å se en motreaksjon:

– Jeg tenker at pendelen har tippet litt andre veien de siste årene: At det for enkelte har blitt litt mer sosialt akseptert å være hjemme med barna en stund. Jeg tror det har sammenheng med mange nordmenns gode økonomi, sier Rongved, som jobber i Kunnskapsdepartementet.