Nyheter

Populister 
fester grep
 i Norden

Valgskredet for Dansk Folkeparti føyer seg inn i nordisk trend der innvandringskritiske og 
høyrepopulistiske partier øker i oppslutning og makt.

Dansk Folkeparti vokser mer enn 70 prosent fra folketingsvalget 
i 2011. Med en oppslutning på 
21,1 prosent er det høyrepopulistiske partiet for første gang størst på borgerlig side, større enn 
konservative Venstre og bare 5 prosentpoeng bak Danmarks største parti, Socialdemokraterne.

– Brakvalget til Dansk Folkeparti bekrefter en interessant utvikling der Norden nå er en av regionene i Europa med høyest oppslutning om denne type høyrepopulistiske partier, sier førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen.

LES MER: Innvandring avgjorde valget

I regjering?

Med tidenes valgskrell i dansk politikk utropes Dansk Folkepartis leder Kristian Thulesen Dahl til landets nye, sterke mann. Han er nølende til regjeringsdeltakelse, men presset er stort for at det innvandringskritiske partiet må ta tungt styringsansvar i en regjering som paradoksalt nok vil bli ledet av en av valgets store tapere, Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen.

Går partiet i regjering vil sterkt innvandringskritiske og høyrepopulistiske partier sitte i regjering i tre av de fire skandinaviske landene (se faktaramme).

– Partiene har klare likheter, men også ulikheter. Norske Frp er det mest moderate og tydeligste høyrepartiet, mens Sverige-demokratene er mest ytterliggående. Felles er at disse partiene har frontet en veldig kritisk og restriktiv innvandrings- og integrasjonspolitikk, mens EU-skepsisen er særlig uttalt hos Sverigedemokratene, Sannfinnene og Dansk Folkeparti, 
påpeker Ivarsflaten.

Økonomisk er det betydelige ulikheter. Frp er fortsatt et skatte-
protestparti, samtidig som de vil bruke oljepenger på eldresatsing og andre velferdstiltak. Sammenlignet med Frp er Sannfinnene og Dansk Folkeparti mer nasjonalistiske og mer opptatt av å bruke penger på deler av velferdspolitikken, men med 
begrensninger i ytelsene til innvandrere.

LES MER: Skam for politikken når Helle trekker innvandringskortet, skriver Helge Simon

Skjerme rikdom

Den nordiske høyrepopulismebølgen skjer i velstående land som har 
vært nokså skjermet fra økonomikrisen sammenlignet med land lenger sør, og med gjennomgående mindre flyktningpress enn mange andre europeiske land.

– Vi ser at lignende partier står mye sterkere også i det velstående Nord-Italia og Flandern i Belgia, enn i fattigere deler av disse landene. Det kan ha en sammenheng med at når et land eller en region er i krise, så er det ikke denne type ytterliggående partier velgerne stoler på. De har i liten grad hatt regjeringserfaring og oppfattes i mindre grad som ansvarlige og troverdige, sier Ivarsflaten.

LES MER: Kjemper om troverdigheten

Hun peker på et fenomen som kalles «velferdssjåvinisme»:

– Har man det veldig bra i et land, så får mange et ekstra 
ønske om å beskytte landet mot det som oppfattes som negativ endring. I en verden med sterk globalisering og medfølgende migrasjon opplever mange i rike land at de har mye å tape på endringer som for eksempel sterk innvandring. Høyrepopulistiske partier argumenterer gjerne med at innvandere er gratispassasjerer som spiser av lasset, sier Ivarsflaten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Følger Norge

– Danmarks store konservative parti, Venstre, sitter nå med samme tunge følelse som Høyre i Norge gjorde ved valget i 1997, da Fremskrittspartiet for første gang ble største borgerlige parti, sier førstelektor Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo, som har forsket på populistiske partiers framvekst i Norden.

Han påpeker at Dansk Folke-
parti denne gang «stjeler» 175.000 velgere fra Venstre og 70.000 fra Socialdemokraterne, en bekreftelse på at utviklingen mot det postindustrielle samfunn åpner for helt nye velgerbevegelser.

– Overgangen til det avindustrialiserte, servicebaserte og globaliserte samfunnet skaper nye konfliktlinjer på tvers av tradisjonelle partimønstre. De gamle partiene havner i spagaten, mens nye partier oppstår og høyrepopulistiske øker i oppslutning. 
I Norge ser vi nå hvordan nykommeren Miljøpartiet De Grønne vokser, og tilsvarende for Alternativet og Liberal Alliance i Danmark, sier Jupskås.

I det nordiske, høyrepopulistiske landskapet plasserer han Dansk Folkeparti som økonomisk litt mer venstreorientert, særlig på velferdsområdet. Viljen til omfordeling er imidlertid begrenset, selv om partiet vil gi mer til enkelte svake grupper.

LES MER: Landsbygda er valgets taper

Taper oppslutning?

Leder Kristian Thulesen Dahl i Dansk Folkeparti står nå foran et gedigent dilemma. Hans største hodepine er trolig vissheten om at protestpartier på ytterfløyene har en tendens til å synke dramatisk i oppslutning når de må ta ansvar i regjering.

– Spesielt for fløypartier som lenge har levd en lang tilværelse i opposisjon, kan det være en brutal opplevelse å måtte ta styringsansvar, slik SV har erfart etter åtte år i rødgrønn regjering, sier Elisabeth Ivarsflaten.

Hun påpeker at selv om det virker ytterst spesielt at Dansk Folkeparti prøver å unngå å havne i regjering etter et slikt brakvalg, så står Thulesen Dahl i en vanskelig situasjon. Det er noe ganske nytt at et slikt protestparti i en eventuell regjeringsdeltakelse ikke blir en juniorpartner sammen med et tradisjonelt høyreparti, men er det største partiet – der de med sine fløysynspunkter risikerer en bred koalisjon mot seg.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter