Politikere takker Gud for maten

For seks år siden satt Magne Vaule foten ned. Ap-representanten i Bjerkreim kommunestyre hadde fått nok av tradisjonen hvor de øvrige representantene stemte i et kristent bordvers før de inntok dagens lunsj.

En folkevalgt forsamling burde være religionsnøytral, argumenterte han med. De som ville be for maten, kunne gjøre det med en stille bønn.

Vaule ble nedstemt, med fire stemmer for, 13 stemmer mot, skrev Dalane Tidende.

LES OGSÅ: Skal man synge bordvers når man har besøk?

Frukt og grønt.

– Nå er tradisjonen falt vekk, medgir Egil Gjedrem (KrF), som ble valgt inn Bjerkreim kommunestyre i fjor høst.

– Men det er ikke bevisst, legger han til.

– Det skyldes rett og slett besparelser i matbudsjettet. Mens vi tidligere fikk servert rundstykker, får vi nå bare et fat med frukt og grønt, samt kaffe. Da er det ikke like naturlig å dra i gang bordbønn.

Bordvers er likevel ikke helt fjernt, forteller han.

– Vi hadde nylig en større anledning hvor kommunestyret var samlet og hvor vi fikk servert et større måltid. Da sang vi «Gledens herre», sier Gjedrem som hver dag synger bordvers sammen med kona og barna.

LES OGSÅ: Krever muslimske bordvers

Folder hendene.

5 prosent av Sveriges befolkning – tilsvarende 400.000 personer – oppgir at de ber bordbønn daglig eller nesten daglig, ifølge en ny undersøkelse gjort av Sifo på oppdrag fra svenske Dagen.

Ungdommer mellom 15 og 29 år ber mest (9 prosent).

– Ber ungdommene i den alderen bordbønn nå, så er det sannsynlig at de kommer til å opprettholde dette når de blir eldre, sier Birgit Lindgren Ödén, forsker i religionssosiologi til svenske Dagen.

LES OGSÅ: Foreldre tok bordverset tilbake i skolen

Startet underskriftskampanje.

I Norge er «O du som metter liten fugl» en provoserende sang. I 2005 gikk daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) hardt ut og krevde at lærere som sang bordbønn skulle slutte med det umiddelbart.

Fembarnsmoren Linda Austnes (KrF) var blant dem som reagerte på utspillet. Hun hengte opp en underskriftsliste på den lokale nærbutikken og ble landskjent da media snappet det opp. Aksjonen «Nok er nok» fikk til slutt 60.000 underskrifter som hun personlig overleverte regjeringen i Oslo.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig å be eller synge for maten

Handler om takknemlighet.

Også Vidar Kleppe, daværende leder i Demokratene, var blant dem som fikk nok. Han tok derfor opp saken i bystyret i Kristiansand, og fikk flertall for at det fortsatt skal være mulig å be for maten på skolene på Sørlandet.

– Hvorfor er det så viktig å be for maten?

– Det handler om å vise takknemlighet for at vi hver dag kan spise oss mette i landet vårt, og de som vil be bordbønn må få lov til å gjøre det, sier Kleppe, som i dag er politisk nestleder i Demokratene.

– Ber du selv for maten?

– Ikke hver dag, men ved store tilstelninger, hvor mange er samlet rundt et bord, synes jeg både det er fornuftig, høflig og dannet å gjøre det, sier han.

Takker for maten.

Kristin Mile, generalsekretær i Human Etisk Forbund, synes regelverket i dag er klart: Forkynnende virksomhet skal ikke være en del av skolen.

– Man kan selvfølgelig lese opp en bordbønn for å lære hva det er, men daglige bordbønner i klasserommene skal man ikke ha. Det er religionsutøvelse. Stort sett overholdes dette, men vi har tidligere fått tilbakemeldinger om at bordbønn fortsatt praktiseres enkelte steder, sier hun.

– Som humanetiker, har du behov for å markere at måltidet starter med et bestemt ritual?

– Nei, det har jeg ikke. Men takke for maten, det gjør jeg alltid, sier hun.