‘Politikere spiller på religiøse skillelinjer i Nigeria’

Nyhetsbyrået Reuters ­fortalte 24. juni om en massakre på 200 kristne bønder i delstaten ­Plateau i Nigeria.

Massakren ble øyensynelig utført av folk fra det ­nomadiske gjeterfolket fulani. ­Fulaniene er hovedsakelig muslimske, noe som har gjort at konflikten har blitt oppfattet som ­religiøst ­begrunnet. Nigeria-ekspert ­Camilla Houeland er skeptisk til en slik framstilling.

– Jeg er av den oppfatning at de fleste konfliktene i Nigeria kan forklares uten at religion er i ­bildet, sier Camilla Houeland.

Houeland er på ferie og har derfor ikke fått satt seg inn i omstendighetene rundt ­massakren, men hun kjenner godt til de lenge vedvarende konfliktene i ­området.

Kompliserte ­konfliktlinjer

Houeland forklarer at selv om religion spiller en rolle i ­nigerianske konflikter, så er det andre årsaker som har ledet til ­konflikten mellom fastboende i Plateau og fulaniene.

– Dette er en del av det som ­kalles midtbeltekonflikten, og i den er det en rekke sammen­fallende konfliktlinjer. Boko ­Harams herjinger og ørkenspredning i nord har presset ­fulaniene lengre sør enn de ­vanligvis har ferdes. Dette har ledet til at de har krasjet med de fastboende bøndene sentralt i Nigeria.

LES MER: Boko Haram har satt dype spor i Nigeria.

Houeland forklarer at ­fulaniene selv hevder å ha bruksrett til deler av området befolket av de fastboende bøndene, og at dette har ledet til konflikt.

– De religiøse skillelinjene har også blitt tydeligere i senere tid, noe som har blitt nøret opp ­under av spesielt lokale politikere.

Får kritikk

Nigerias nåværende president, Muhammadu Buhari, får sterk kritikk for hvordan han har håndtert konflikten.

I den nigerianske avisen The Premium Times får Buhari blant annet sterk kritikk fra deler av det nigerianske senatet for sin «illevarslende stillhet» ved­rørende massakren.

Buhari er selv fulani, noe ­Houeland mener gjør ham ­spesielt utsatt for kritikk.

– Siden han er fulani er det ­naturlig at han får kritikk om han ikke gjør nok.

– Det er likevel svært uoversiktelig i Nigeria for tiden, og vanskelig å vite hvem han skal lytte til, ettersom det er presidentvalg til neste år, fortsetter Houeland.

LES MER: Ikke alle lot seg kue av Boko Haram.

Betent valgsituasjon

­Houland 
forklarer at Nord- og Sør-­Nigeria historisk har byttet på å holde presidentembetet. Dette ble brutt da Nigerias forrige president, Goodluck ­Jonathan, ble ­president uten valg.

Etter at landets president, Yar’Adua, i 2010 ble sykmeldt tok Jonathan, ­daværende vise­president, over embetet. ­Jonathan var selv fra Sør-Nigeria.

I omtrent samme periode flammet konflikten rundt den ­islamistiske ­terrororganisasjonen Boko Haram opp i Nord-Nigeria, og Jonathan høstet senere ­kritikk for å ha ventet for lenge med å ­takle organisasjonen.

– Det har vært spekulert i om Jonathans sene reaksjon ­skyldtes at han ikke tok krisen seriøst. Han kan ha trodd at konflikten rundt Boko Haram ble manipulert og spilt opp for å fronte en kandidat fra nord til presidentvalget i 2015, sier Houland.

President Buhari er fra nord og vant valget i 2015. Noe som også var første gang en sittende ­president tapte presidentvalget i Nigeria.

– Buhari er fra nord, og han fikk stor tillit etter han delvis klarte å hamle opp med Boko Haram, sier Houeland.

Nå spekuleres det i om ­sikkerhetspolitikken i Nigeria kan brukes mot Buhari, slik den ble brukt mot Jonathan.

Avisen The Premium Times har allerede meldt om kritikk mot Buhari for at han ikke jobber hardt nok for å ta vare på sikkerheten til innbyggerne i Plateau.