Politiet kan for lite om hatkrim

Vårt Land har satt søkelys på hatkriminalitet:

• Vi har fortalt at i Sverige har politiet klart å få folk til å melde hatkrim, og sammen med det Bråttsförebyggande rådet (Brå) får politiet fram tall som viser hvilken type hatkrim Sverige sliter med.

• Vi har fortalt at i Norge lar mange være å melde hatkrim til politiet fordi de opplever at sakene ikke blir prioritert, og de sakene som blir meldt ender som regel opp med å bli lagt vekk.

LES MER: Sterk vekst i hatkrim mot kristne

Gjenkjenne hatkrim

Politiets øverste ledelse, som sitter i Politidirektoratet (POD), erkjenner at etaten må bli bedre til å håndtere denne typen kriminalitet.

Blant annet som følge av at politimestrene i distriktene prioriterer kampen mot hatkrim ulikt:

– Politidirektoratet er kjent med at politidistriktene har ulikt fokus på hatkriminalitet, skriver seksjonssjef Erling Børstad i POD i et brev til Oslo politidistrikt, som får honnør for å prioritere kampen mot hatkrim.

POD-lederen forklarer at det skorter på kunnskap:

– Det er store forskjeller i distriktenes kunnskap og kompetanse om hva som er hatkriminalitet, og hvordan sakene kodes og rapporteres.

– Den enkelte polititjenesteperson må være i stand til å gjenkjenne hatkriminalitet, og dermed kunne bidra til å sikre at de som anmelder får god behandling, understreker seksjonssjef Børstad.

LES MER: Justisdepartementet vil ha nasjonal oversikt over hatkrim

Mangler tillit

I et brev POD sendte ut i høst erkjenner politiledelsen at hatkriminalitet ikke blir kodet som det det er i ute i distriktene:

«Gjennomgangene har vist at enkelte anmeldelser skulle vært kodet med et motiv knyttet til hat og fordommer, men hvor dette ikke er blitt gjort.»

I samme brev innrømmer også POD at politiet har et tillitsproblem. I en opplisting av «faktorer som kan bidra til at hatkriminalitet ikke anmeldes», sier den nasjonale politiledelsen at det er snakk om «manglende tillit til politiet og andre etater og frykt for ikke å bli tatt på alvor».

Lager retningslinjer

Som følge av at kunnskapen og kompetansen må styrkes, setter POD nå hatkrim på dagsorden:

• Et større nasjonalt seminar om hatkriminalitet skal arrangeres i år.

• De starter arbeidet med det som kan bli nasjonale retningslinjer for hvordan politiet skal håndtere hatkrim.

– Svak datakvalitet er en hovedutfordring med dagens rapportering, skriver POD-leder Børstad. Han opplyser at utfordringen er å få politidistriktene til å se likt på hva som er hatkriminalitet.

LES MER: Transpersoner utelatt i loven

Fornøyd ombud

Likestillings- og diskrimineringsombudet har lenge etterlyst et mer offensivt politi:

– Dette er et godt initiativ fra Politidirektoratet som jeg ønsker velkommen. Det er behov for å få på plass nasjonale retningslinjer for definisjon og registrering av hatkriminalitet. Derfor er det positivt at dette arbeidet nå settes i gang, og jeg bidrar gjerne inn, sier ombud Hanne Bjurstrøm til Vårt Land.

Gammel definisjon

Oslo politidistrikt har meldt fra til POD om at de mer enn gjerne stiller opp og lærer de andre distriktene hva de har gjort på hatkrimfeltet.

I 2013 la Oslo fram en egen rapport om hatkriminalitet. Her brukte de mye plass på å definere hva som må med i definisjonen for å gjøre begrepet hatkriminalitet mer tydelig, noe som vil gjøre politiets arbeid lettere.

Dette er dagens generelle definisjon:

«Kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer, på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet.»

Ny definisjon

Etter grundige studier i inn- og utland av hva som må med i en bedre definisjon, har Oslo-politiet utformet denne:

«Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger til en persons faktiske eller oppfattede etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatte funksjonsevne. Likestilt er også straffbare handlinger, motivert av negative holdninger, begått mot personer hvis politiske engasjement berører de nevnte kategorier.»