Politiet frykter for omdømmet

– Ut ifra tiltalen er dette den alvorligste saken politi-Norge har opplevd i moderne tid etter krig. Men generelt er tilliten til politiet i Norden svært robust, viser undersøkelser, sier professor ved Politihøgskolen, Liv Finstad. Hun har jobbet med politietterforskning i 25 år og arbeider med temaer som handler om politiet som lærende organisasjon.

Naive nordmenn?

Finstad understreker at tillitten kan synke ved politiskandaler som Jensen-saken, men at spørsmålet heller er om det vil bli et midlertidig tillitsfall eller permanent endring.

– Politiets tillit sank etter 22. juli, men stabiliserte seg i ettertid. Vi har registrert at politiet er selv svært bekymret over hvordan Jensen-saken vil påvirke folks tillit til dem.

Mens befolkningen i mange andre land ikke ville latt seg sjokkere over korrupsjonstiltaler mot politiet, gir mange nordmenn nå uttrykk for dette. Finstad peker på at vi i Norge ikke har hatt samme type politiskandaler som i England og særlig USA.

– Samtidig er det ikke mulig å sette likhetstegn mellom politiet i USA og i Norge.

Politihøgskolens forskning viser at tilliten til politiet ikke kan forstås isolert.

– Det er en avspeiling av tilliten til myndigheter og staten. Den er høy i Norge, sier Finstad.

LES MER: Kirken og Gud fikk for mye plass etter 22. juli

Kreativt politiarbeid

I boken til Jensen tegnes bilde av en politimann som har gått utradisjonelle veier og drevet med kreativt politiarbeid. Det har åpenbart gitt gode resultater, ifølge ham.

– Hva tror du politiet i Oslo frykter skal avdekkes i rettssaken mot Jensen?

– Den internasjonale politiforskningen viser at utradisjonelt politiarbeid der det tas snarveier forbi strafferettslover ikke dreier seg om ensomme ulver i politiet, men har sammenheng med ledelse, hensikten kan hellige noen midler. Hvor langt har kreativiteten strukket seg og hvor går grensene? Spørsmålet er da: hvem har visst hva og hvem har gått god for hva?

LES MER: Utøya-erstatning føltes som blodpenger

Råttent eple eller eplekasse?

Tidligere brukte man metaforen råtne epler når noen gikk skeis i politiet, altså at politifolk hadde råtne personlighetstyper og moralske defekter. Måten man løste problemet på var å fjerne de eplene, forklarer Finstad.

– Nå brukes gjerne metaforen råtne eplekasser. Problemet går fra enkeltpersoner til arbeidskulturer, veiledning, ledelse. Spørsmålet blir heller hva tilrettelegger for at dette kan skje?

– Tror du noen av politiets arbeidsmetoder ville overrasket den gjengse nordmann?

– Vi har et godt og velutdannet politi som stort sett gjør ting på en ordentlig måte. Samtidig er det nok arbeidsområder og metoder som publikum ikke får kjennskap til. I noen sammenhenger skal politiet holde kortene tett til brystet og ikke avsløre for mye. Derfor blir det svært interessant å se hva som kommer fram i rettssaken.