– Mange foreldre ønsker at deres barn skal lære om islam i et mer skolefaglig, kontrollert miljø, og det ønsker vi å tilby dem, sier styreleder Mehdi Mohammad Tadayoun i stiftelsen Den muslimske grunnskole.
Flere private grunnskoler i Norge drives i dag på grunnlag av anerkjent pedagogikk og livssyn, men per dags dato finnes ingen muslimsk barneskole. Det forsøkte stiftelsen Den muslimske grunnskole å gjøre noe med i 2015, da de sendte inn søknad om å starte opp friskole. I april i fjor fikk de avslag.
LES OGSÅ: Kristne Friskolers Forbund er positive til muslimsk grunnskole
Negative konsekvenser
– Hva er annerledes når dere nå søker på ny?
– I fjor fikk vi noen rent tekniske bemerkninger til søknaden vår, noe vi nå har rettet opp. Vi vurderte også å klage på vedtaket i fjor, men bestemte oss for heller å få et større eierskap til prosjektet og så komme sterkere tilbake med ny søknad, sier Tadayoun.
Oslo kommune tilrådde i 2015 at søknaden deres ble avslått, men da av andre årsaker: De mente en muslimsk grunnskole ville kunne få negative konsekvenser for integreringen lokalt. Det ble vist til at skolen var tenkt lagt til Grønland, et område hvor det er en stor minoritetsbefolkning, skrev Kommunal Rapport.
LES OGSÅ: Tajik kritisk til muslimske skoler
Åpne for alle
Den bekymringen deler ikke Siri Helene Derouiche, som er daglig leder av stiftelsen Den muslimske grunnskole. Da Vårt Land intervjuet henne for halvannet år siden, uttalte hun at skolen «kan gjøre det enklere for muslimske foreldre å engasjere seg mer i det norske samfunnet».
– Jeg tror en muslimsk skole kan få foreldre til å fremstå som ressurssterke, med en mindre terskel til å få dem på banen i viktige saker, sa hun.
Heller ikke styreleder Tadayoun er bekymret:
– Vi vet om flere foreldre som i dag sender sine barn til utlandet på muslimske skoler. Å samle elevene i Oslo, hvor de kan lære om egen identitet og religion i kontrollerte former, vil kunne gi et langt bedre integreringsgrunnlag.
Tadayoun sier de ønsker å finne en bydel hvor innvandrergrupper ikke er overrepresentert.
– Vi ønsker å favne også ikke-muslimske elever, understreker han.
– Er det sannsynlig at dere vil klare dette?
– I dag sender for eksempel ikke-kristne foreldre sine barn til kristne skoler. Vi skal være åpne for alle, sier han.
LES OGSÅ: – Muslimer har ikke noe stort ønske om muslimsk privatskole
Ikke veien å gå
Aina Stenersen, leder i Oslo Frp, er ikke begeistret for tanken om en muslimsk grunnskole.
– Vi vil heller satse på integrering og tilhørighet i det norske samfunn. For mange av elevene med utenlandsk opprinnelse går dessverre ut av skolen uten å kunne godt nok norsk allerede i dag, dette gjelder særlig gutter. Så slike skoler er ikke veien å gå, skriver hun i en tekstmelding til Vårt Land.
Dersom stiftelsen får det som den vil, blir det skolestart høsten 2019 med to førsteklasser det første skoleåret. I løpet av en tiårsperiode håper de å fylle 308 elevplasser fra første til tiende trinn. Skolens undervisningsspråk skal være norsk. Beliggenhet har de foreløpig ikke tatt stilling til, foruten at de ønsker at skolen skal være i Oslo.
1. februar i år gikk Utdanningsdirektoratets frist ut for å søke om å få starte friskole. Totalt mottok de 37 søknader. Det er fire flere enn i fjor, ifølge NTB. Kun én søker ønsket skole med utgangspunkt i islam, opplyser Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet til Vårt Land.
Alle søknadene vil bli vurdert etter den nye friskoleloven, som ble vedtatt av Stortinget i 2015. Svar sendes ut innen 1. februar 2018.
Ifølge NTB har 18 av de 34 skolene som søkte om å få starte friskole i fjor, fått godkjenning.