– Det er nok ikke på en id-fest at slaget om radikalisering står, sier forsker Olav Elgvin,
Søndag skal muslimenes største høytid markeres med en gigantisk id-markering i Vallhall Arena i Oslo. Fastemåneden ramadan er da over, og ifølge islamsk tro skal den avsluttes med festen id. Høytiden sammenliknes gjerne med de kristnes julaften.
Bak arrangementet står to av Oslos mest kjente moskeer, Islamic Cultural Center Norway og Det islamske forbundet Rabita. I fjor inviterte de for første gang til id-fest i Ekeberghallen, hvor de forventet 3.000 gjester. På søndag gjør de klart for 10.000 deltakere. Programmet er bønn med påfølgende matservering og underholdning. Statsminister Erna Solberg er blant dem som har takket ja til å komme.
Forebyggende tiltak
– Uavhengig om man har en storfamilie å feire sammen med senere på kvelden, så er dette en unik mulighet til å treffe venner og andre. Vi ønsker å gi alle en skikkelig id-feiring. Her skal vi samles og ha det gøy, sier Ayusha U. Awan, talsperson for id-arrangementet og representant for Islamic Cultural Center Norway.
Samtidig legger hun til:
– Arrangementet er også et direkte forebyggende tiltak mot ekstremisme. Vi vet at utenforskap fører til ekstremisme. En fest som dette håper vi kan være med på å skape tilhørighet og en stolt, norsk muslimsk identitet.
Føler seg forpliktet. Det siste argumentet synes forsker Olav Elgvin viser en tendens i tiden:
– Hovedpoenget med festen er at moskeene ønsker å samle norske muslimer til id, som er den største muslimske høytiden. Mange muslimer kjenner seg imidlertid nærmest forpliktet til å begrunne sine arrangementer med at de motvirker radikalisering, sier Elgvin, som er tilknyttet forskningsstiftelsen Fafo og Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.
– Hva kommer det av?
– Mange offentlige midler og støtteordninger er orientert ut fra en slik logikk. De gis til prosjekter som handler om å motvirke radikalisering, sier han.
Flere muslimske trossamfunn er også på vakt mot kritikk, ifølge ham.
– Det råder en generell skepsis mot islam hos en del nordmenn. Ekstra stor er skepsisen mot moskeer og religiøse ledere, viser en rekke studier. At islam også kobles mot terror, gjør at flere muslimer opplever at de blir mistenkeliggjort. Sier de at de motarbeider ekstremisme, så har de i hvert fall sitt på det rene.
Opplever press
Basim Ghozlan, styreleder i Det islamske forbundet Rabita og en av arrangørene bak idfesten, kan nikke gjenkjennende til Elgvins tankerekke.
– Jeg tror flere muslimer opplever behov for å markere at det de gjør har en forebyggende effekt mot radikalisering, dels fordi storsamfunnet ofte etterlyser handlinger fra muslimsk side.
En slik understreking mener han er unødvendig når det gjelder søndagens id-feiring.
– Id-feiring er en religiøs tradisjon og den har muslimer arrangert i over 1.400 år. Vi mottar heller ingen offentlig støtte for denne feiringen, sier han.
Positivt til arrangementet
– Kan en id-fest ha en forebyggende effekt i kampen mot ekstremisme, forsker Olav Elgvin?
– Voldelig radikalisering er jo et forholdsvis marginalt fenomen. For de som eventuelt står i fare for å bli radikalisert har det antakelig ikke så mye å si at 10.000 muslimer samles for å be id-bønn i en idrettshall, sier Elgvin.
Helt fånyttes er det likevel ikke, mener han.
– Alt som kan skape en følelse av at den muslimske befolkningen er akseptert i Norge er positivt. På lang sikt kan det kanskje bidra til å skape mindre radikalisering. Men det er nok ikke på en id-fest at slaget står.