Planer om moské truer kristen arv

Da Erdogan i valgkampinnspurten slo til lyd for å konvertere den tidligere praktkirken og senere moskeen Hagia Sofia i Istanbul tilbake fra museum til moské, kunne den religiøse symbolikken knapt vært sterkere (se faktaramme):

I over 900 år var Hagia Sofia, som på gresk betyr «hellig visdom», verdens største kristne katedral. Ifølge Snorres kongesagaer skal vår egen Sigurd Jorsalfare ha blitt mektig imponert da han på vei fra korstog og pilegrimsferd til Jerusalem våren 1111 trådte inn i kirken i datidens Konstantinopel.

Den kristne storhetstiden endte brått da tyrkerne i 1453 erobret byen og konverterte den storslagne kirken til moské.

Nærmere 500 år senere tok historien enda en ny vending, da Tyrkias sekulære «landsfader» Mustafa Kemal Ataturk i 1934 stengte bygget som moské og omgjorde det til et museum, som siden er tatt inn på UNESCOs eksklusive verdensarvliste.

LES MER: Kan bli moské

UNESCO advarer

Det ligger i kortene at FN-organisasjonen UNESCO ikke vil gi Tyrkia adgang til å monopolisere for islam et bygg som har vært så sentralt i å huse to verdensreligioner. I september i fjor avslo for øvrig også Tyrkias øverste rettsinstans et krav fra en tyrkisk organisasjon om å åpne Hagia Sofia for muslimsk bønn.

Heller ikke president Recep Tayyip Erdogan har tidligere ivret for å gjøre et så omstridt grep, selv om dette har vært et sentralt krav fra mange i hans moderate islamistparti AKP, helt siden de vant sitt første nasjonale valg i 2002.

Så sent som under et valgkamparrangement 16. mars svarte Erdogan avmålt på kamprop fra tilhengere om å konvertere Hagia Sofia tilbake til moské. «Dere bør fylle Den blå moskeen først, og så får vi se. Denne saken har politiske dimensjoner... La oss ikke falle for slikt spill».

LES MER: Motbør i valget

Erdogan endret syn

Med «politisk dimensjon» hentydet Erdogan til de kraftige reaksjoner en konvertering av Hagia Sofia vil utløse. I et fjernsynsintervju to dager senere fulgte han opp med å si at en omgjøring til moské ville ha «en høy pris» som overskygget fordelene.

– La oss ikke glemme at det er tusenvis av moskeer rundt om i verden, sa presidenten, som la til at tilhengerne av å gjøre Hagia Sofia til moské glemte å ta hensyn til «hva som da kunne skje med moskeene».

Men så må noe ha skjedd som fikk presidenten til å endre sin moderate retorikk. Med mindre enn en uke igjen til den avgjørende valgdagen, sa Erdogan i et fjernsynsintervju at Hagia Sofia skulle kunne endre status og navn fra museum til moské, og bli åpnet gratis for besøkende. Selv om han ikke eksplisitt sa at Hagia Sofia skulle åpnes for islamske gudstjenester, ble hans betegnelse «Hagia Sofia Moské» tolket i den retning.

LES OGSÅ: To religioner under ett tak

Brukte terrorangrep

Bakteppet for Erdogans nye toner i saken er sammensatt. Underveis i valgkampen ble retorikken gradvis mer nasjonalistisk, antivestlig og pro-islamsk. Trolig håpet presidenten å få oppmerksomheten bort fra misnøye med økonomiske problemer, rekordhøy inflasjon og arbeidsledighet.

I kontroversielle valgkampmøter viste Erdogan-kampanjen i sluttfasen New Zealand- terroristens egne videobilder fra moskeangrepene 15. mars som krevde 50 liv, for å advare mot de trusler og angrep islam utsettes for. Terroristen har i sitt manifest Erdogan med på listen over ledere som bør drepes, og han utpeker Hagia Sofia som mål dersom muslimer «prøver å leve i europeiske områder, hvor som helst vest for Bosporos»:

– Vi kommer til Konstantinopel og vi vil ødelegge hver moské og minaret i byen. Minaretene vil bli fjernet fra Hagia Sofia, og Konstantinopel vil med rette bli eid av kristne igjen, heter det i manifestet.

LES OGSÅ: Mikser religion og nasjonalisme

Golan og Hellas

Omtrent samtidig gikk Erdogan hardt ut mot president Donald Trumps beslutning om å anerkjenne de syriske Golanhøydene som en del av Israel, i strid med tidligere USA-støttede vedtak fra FNs sikkerhetsråd om at høydene er okkupert og annektert av Israel i strid med folkeretten.

Den antivestlige retorikken har i økende grad rettet seg mot nabolandet Hellas, som fortsatt betegner Istanbul som Konstantinopel. Det hersker angivelig i Tyrkia irritasjon over at Hellas samarbeider med Israel og Kypros om gassutvikling i det østlige Middelhavet.

Senest i forrige uke klaget den greske statsministeren Alexis Tsipras over at tyrkiske jagerfly truet helikopteret han ble transportert i til øya Agathonisi, da han sist mandag skulle dit for å markere årsdagen for det greske opprøret mot det osmanske styret i 1821. To tyrkiske F-4 jagerfly skal ha krenket gresk luftrom, mens greske F-16-fly grep inn for å avskjære de tyrkiske flyene.

LES MER: God bok om Erdogan

Kjøper russisk rakettsystem

Det er altså flere sammenfallende episoder og tendenser som styrker inntrykket av at Erdogan nå er blitt mer villig til å spille på nasjonalisme og islam i konfrontasjon med vestlige land.

Vår Nato-allierte Tyrkia har samtidig bestilt S-400 luftvernraketter fra Russland, en bestilling de nekter å avlyse til tross for at USA denne uken reagerte med å stanse levering av utstyr til de avanserte F-35-jagerflyene som Tyrkia har bestilt fra USA.

Det er et konfliktbilde med potensielt eksplosiv kraft, der en historisk svært betydningsfull kirke som ble moské, og deretter et museum for to religioner under samme tak, kan bli symbolet på en ulmende sivilisasjonsstrid på dørstokken til Europa.