– Pinsen har aldri blitt en folkelig høytid

– Pinsen er ingen bonus, ­pynten på kaka eller den slags supplement. Tvert imot så er den helt avgjørende for at det finnes noen kirke i dag, sier Egil Svartdahl.

Lørdag taler han under det tverrkirkelige arrangementet «Pinse for alle».

Svartdahl understreker at pinsen regnes som kirkens fødselsdag og at den er for alle, ikke bare pinsevennene.

– Nettopp ordet alle er et nøkkelord. Det handler om at Gud ble tilgjengelig for alle, i motsetning til for noen få spesielle, det er derfor vi sier at vi tror på Den hellige ånd. Dessuten er det spesielt viktig å markere pinsen, fordi den får så lite oppmerksomhet.

– Hvorfor får den det, tror du?

– Pinsen har aldri blitt en folkelig høytid. Handelsstanden har ikke funnet noen grunn til å kaste seg over den, og derfor er den enda ikke kommersialisert. Samtidig er det kanskje mindre dramatikk i denne høytidens innhold enn det er i julens og påskens. Men den er viktig når man kjenner dens betydning.

LES OGSÅ: Derfor feirer vi pinse

Høysesong

– Blir det tungetale under «Pinse for alle»?

– Jeg tenker at en skaper er i funksjon på ulike måter, og at det er naturlig i pinsens gudstjenester. Ikke alt kan nødvendigvis skje i en talerstol eller åpen forsamling, men Åndens gaver er viktige og nødvendige, og tungetale er en av mange.

– Er pinsen ekstra viktig for dere pinsevenner?

– Jeg var nylig på en ungdomsskole og skulle fortelle hva pinse­venner tror og praktiserer. En av elevene rakk opp hånda og spurte­: «Har ikke dere snart høysesong?» Selv om vi kalles pinse­venner, tror jeg pinsen er like viktig for alle kristne.

– Hva er vår tids tabu?

– Finnes det noen tabuer for ­tiden?

– Noen ville kanskje sagt tungetale?

– Hahahaha.

LES OGSÅ: Bruker tungetale som kunst

– Hva er hellig for deg?

– Gud er hellig. Og kanskje til syvende og sist den eneste som er hellig.

– Hva er det rareste du har hørt om deg selv?

– Vi fikk en gang et brev til TV ­Inter fra en seer som hadde ­behov for å uttrykke sitt sinne, eller skuffelse, og som skriver: «At Egil Svartdahl ikke er frelst, det kan alle se. Men kan han være Antikrist?» Den var drøy, og den har jeg ledd av mange ganger. Heldigvis var det formulert som et åpent spørsmål.