Kirke

Pinsemenigheter vil flytte inn i kirken

Pinsemenigheter som står uten bygg, kan se for seg å ta over kirkebygg i Den norske kirke. – Pinsebevegelsen er blitt mer «mainstream», sier religionssosiolog.

– Hvis en pinsemenighet kan være på et utested, kan den jo like gjerne være i kirken, sier Gina Gjerme, pinsepastor i Salt Bergenskirken.

Pinsebevegelsens hovedorgan Korsets Seier ga forrige uke en oversikt over 10 kirketrender i 2018. En av trendene som trekkes frem er at flere pinsemenigheter i løpet av 2018 vil vurdere muligheten for å ha gudstjenestene sine i Den norske kirken (Dnk) sine kirkebygg.

– Jeg synes det er en kjempefin strategi. Vi trenger steder å være og det er jo helt supert hvis vi kan bruke disse flotte byggene, sier Gjerme.

Korsets Seier tror at terskelen for å inviteres med på en gudstjeneste i en tradisjonell kirke antakelig er lavere enn å bli med i en «smårar pinsemenighet i et stort lagerbygg utenfor byen». Pinsebevegelsens hovedorgan tror at tiden da menigheter i store industribygg var det som var ‘inn’, er over.

– Vi ser at det er en situasjon der det er kirker som muligens på sikt legges ned, samtidig som vi har flere nye kirker som trenger bygg, uttaler pressekontakt for Pinsebevegelsen i Norge og Filadelfia-pastor Andreas Hegertun.

LES OGSÅ: Vil plante 400 norske menigheter

Guds rike

Han har vært med på bakgrunnssamtaler for oversikten Korsets Seier legger frem, men understreker at punktene journalist William Fuglset skriver «står for hans regning».

– Det foreligger ingen beslutning eller spesielt ønske om å overta Dnk-bygg. At man åpner for å kunne overta både Dnk-bygg og nedlagte frikirkebygg er ikke en teologisk endring eller beslutning. Det handler om hva som er til det beste for Guds rike som helhet, fortsetter han.

Hegertun mener at dersom Dnk i fremtiden skulle beslutte å legge ned drift i noen av sine bygg, vil det være veldig fint hvis det i fremtiden kan drives kristne kirker i disse byggene, istedenfor leiligheter eller noe annet.

– For Guds rike er det fantastisk at bygg som er reist for en hensikt, får leve videre i samme hensikt.

– Mer «mainstream»

Religionssosiolog ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, synes det er interessant å se hvordan pinsemenighetene begynner å nærme seg DNK. Han tror overgangen til eventuelt å bruke kirkebygg i Den norske kirke mindre enn den ville vært for et par generasjoner siden.

– Pinsebevegelsen er blitt mer «mainstream». Utdanningsnivået har steget i pinsebevegelsen, og dermed er også menighetene blitt mer kritiske til sterke ledere som dyrker ytterliggående karismatikk, mener Repstad.

Han peker på at da pinsebevegelsen kom til Norge for over hundre år siden, var det i stor grad en bevegelse av småkårsfolk. Derfor var det både teologiske og ressursmessige faktorer bak den nøkterne stilen deres forsamlingshus hadde.

– De var skeptiske til rikt utsmykkede kirker og omstendelige ritualer. Dels så de på slikt som noe som kunne distrahere fra et enkelt og inderlig gudsforhold, dels så de på slike ting som en fremmed, borgerlig kultur, og dels hadde de rett og slett ikke råd til noe annet enn enkle steder å forsamles, forteller religionssosiologen.

LES MER: Den nye slaveri-kampen

Tendens

William Fuglset, journalist i Korsets Seier, merker en tendens til at pinsemenigheter legger mer vekt på det tradisjonelle akkurat nå.

– Jeg tror man har litt godt av det også, for jeg tror den vanlige nordmannen synes det er enklere å dra inn i en kirke enn i et kjipt lagerbygg. En kirke har stort sett alle vært i, sier han.

Pål Repstad tror tilnærminger mellom konfesjoner når det gjelder kirkebygg, er en del av en bredere tendens, nemlig at gjerdene mellom ulike trossamfunn er blitt lavere enn før.

– Dette kan vi se på mange felter, særlig i ungdomsarbeidet. Musikksmaken er for eksempel blitt mye mer lik i ulike trossamfunn, og spenningene i musikksmak går mye mer mellom generasjoner enn mellom menigheter, utdyper han.

Ingen kommentar

Per dags dato er det i Oslo kun pinsemenigheten Jesus Church som hører til i et Dnk-bygg, i Markus kirke.

Når Vårt Land tar kontakt med dem, stiller menigheten seg uforstående til at det er flere pinsemenigheter som vil gjøre det samme som dem. De ønsker heller ikke å kommentere saken.

Ifølge kirkeverge i Oslo, Robert Wright, er det først og fremst migrantmenigheter som melder sin interesse til å leie kirker.

– Noen av disse migrantmenighetene er muligens pinsemenigheter, men noe stort rush av pinsemenigheter som interesserte har vi ikke, sier han.

LES OGSÅ: Åpner kirkene med dugnad

Endring

Pål Repstad synes det er vanskelig å si om pinsevennenes gudstjenesteliv vil bli preget av omgivelsene i et tradisjonelt kirkebygg.

– Pinsebevegelsen begynte som en anti-ritualistisk bevegelse, ritualer ble sett på som noe utvendig og stivt. Men opp mot vår egen tid har nok atskillige tenksomme pinsevenner innsett at også deres samlinger har sine faste ritualer. Det finnes uformelle regler for når tungetale passer, og når det ikke passer. Så kanskje blir ikke overgangen så stor?

Gina Gjerme i Salt ser for seg at et kirkebygg nok vil ha påvirkning på atmosfæren, men ser ikke nødvendigvis det som noe negativt.

– Et bygg skaper noen signaler, men det handler jo først og fremst om hva vi fyller bygget med. Jeg er ikke så opphengt i stil, den kan godt endre seg. En menighets stil må være i bevegelse med hvordan mennesker endrer seg, tenker jeg.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke