Pinsekirke kvitter seg med orgelet

– Sangtradisjonen blant pinsevenner i Norge har ikke vært spesielt orgeldominert, sier Kjell Hansen, som var organist i Filadelfiakirken Oslo fra 60- til 90-tallet.

De siste ukene har svenske pinsevenner diskutert orgelets posisjon i pinsekirkene. Nylig ble det kjent at Filadelfiakyrkan Stockholm ikke lenger finner plass til et tradisjonsrikt kirkeorgel fra 1930. Orglet er blant de største i Sverige og ble renovert for et millionbeløp på 90-tallet.

Nå brukes det ikke lenger nok til at forstander Niklas Piensoho og den svenske pinsemenigheten kan forsvare plassen det opptar i kirkerommet.

– Våre gudstjenester har en annen kultur nå, med mer bandmusikk, sier Piensoho til avisen Vasastan Direkt.

Menighetens vedtak vekker sterke reaksjoner. I et debattinnlegg i svenske Dagen har konsertorganist Ralph Gustavsson skrevet at Filadelfiakyrkan viser «forrakt for tradisjonen og sine egne røtter».

LES OGSÅ: Vekkelsesmusikken som sovnet

Pinsemusikk og orgel

Organist Kjell Hansen forstår de negative reaksjonene på at orglet i Filadelfiakyrkan fjernes.

– Jeg har hørt orglet bli brukt på søndag formiddagsmøter og husker at det hadde en mektig klang. Etter at det ble utbygd låter det enda bedre, så det er absolutt synd at de kvitter seg med det.

Han har selv spilt orgel i pinsesammenheng. I 1967 fikk Filadelfiakirken Oslo et nytt hammondorgel. Som menighetens organist brukte Hansen dette til fellessang under møtene søndag formiddag. Både rask pinsemusikk og tradisjonelle salmer kunne bli akkompagnert av orgelbrus.

Selv om norsk og svensk pinsemusikk ellers hadde det meste til felles, var orgeltradisjonen langt mer vanlig i Sverige, forteller Hansen. Flere svenske pinsekirker som ble bygd på 80- og 90-tallet hadde pipeorgel.

LES OGSÅ: Svensk pinsemenighet blir luthersk

‘Lite glede.’

I boka Pinsemusikken skriver musikkprofessor og pinsevenn Per Kjetil Farstad at man hadde lite til overs for liturgi og salmer i pinsemusikken. Man betraktet disse som «trøtte og lite gledesbetonte».

Derimot har pinsebevegelsens folk «i høy grad følt seg tiltrukket av enkle tekster og livlige akkompagnement, mens koraler, salmer og salmetekster har vært tyngre å fordøye fordi de har blitt forbundet med kirkens liturgi og ritualer.», skriver Farstad.

– Pinsemusikken var frisk, både når det gjaldt rytme og tempo. Man kunne ha en hel haug med gitarer på scenen og flere strykere. Fløyte og trompet kunne også være typisk for pinsevennene før i tiden, supplerer Hansen.

LES OGSÅ: – Vi trenger den personlige lovsangen

Sterk lekmannstradisjon

Hansen tror den sterke lekmannstradisjonen i Norge, der man brukte frivillige krefter og sjelden ansatte organister, gjorde at man verken hadde eller ønsket orgler her til lands.

– I de svenske pinsemenighetene dukket det opp flere musikere med klassisk utdannelse og orgelbakgrunn, så det ble en naturlig del av musikken. I Norge skulle det være fritt og ikke tillært. Det er kanskje en sak som har fulgt oss litt for mye opp gjennom årene, sier Hansen, som gjerne skulle hatt mer orgelmusikk i norske pinsemenigheter.

– Det handler om å bruke hele spekteret av sang og musikk.

Den kjente sangeren Karsten Ekorness (1917–2012) var et unntak fra regelen om at pinsemusikere sjelden hadde klassiske utdannelser. Han var musikkansvarlig i Filadelfiakirken Oslo og skaffet et nytt hammondorgel til kirken på slutten av 30-tallet.

– Han var kirkemusiker og sang ofte konserter i Den norske kirke. Det gjorde at musikken hans ble mer allsidig og han sang alt fra klassisk kirkemusikk til enkle kristne viser, sier Hansen.

Utelukker ikke orgler

I norske pinsemenigheter ble orglene borte parallelt med at moderne lovsangsmusikk overtok for strengemusikken på 80- og 90-tallet. I dag brukes det lite eller ingenting.

Selv om pipeorgelet i Filadelfiakyrkan fjernes under den kommende ombyggingen, sier forstanderen til svenske Dagen at det selvsagt vil være orgelmusikk i kirken i fremtiden. Hvordan dette skal skje nå som orglet tas bort er ennå ikke bestemt.

– Det får vi komme tilbake til. Min vurdering er at det blir elektronisk, sier Niklas Piensoho.