Kirke

Pinse-nestor: – På tide å anerkjenne hverandres dåpssyn

MF-professor Terje Hegertun utfordrer pinsevenner og baptister til å anerkjenne barnedåp.

– Det bør være mulig anerkjenne andres dåp uten å endre egen dåpspraksis.

Det sa professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, Terje Hegertun, da han foreleste om kirkens enhet under Norges Kristne Råds rådsmøte torsdag formiddag.

Dermed gikk han rett inn i et tema som har splittet kristne siden reformasjonen.

Det baptistiske dåpssynet, som blant annet praktiseres av baptister og pinsekarismatiske kristne i Norge, anerkjenner i utgangspunktet ikke barnedåpen. De mener rett dåp forutsetter en egen tro og venter derfor til er person kan ta en bevisst avgjørelse. Dessuten døper pinsevenner og baptister ved full neddykkelse i vann.

Det tradisjonelle ståstedet til Pinsebevegelsen er at dersom man vil bli medlem av en pinsemenighet, må man døpes på denne måten, selv om man eventuelt er barnedøpt.

LES OGSÅ: Her samles Luther-inspirerte pinsevenner

«Økumenisk av natur»

Nå utfordrer Hegertun de gamle skillelinjene.

– Teologisk tenker jeg det er én kristen dåp. Gjennom historien har den vært praktisert og forstått forskjellig. Man har hatt både såkalt barne- og voksendåp. Jeg kunne tenkt meg at man i stedet kaller det kristen dåp, sier Hegertun, som selv er pinsevenn.

Det som forener begge syn, mener Hegertun, er at dåpen handler om identifikasjon med Kristi død og oppstandelse. I tillegg er den økumenisk av natur – ved dåpen blir man del av den verdensvide kirke.

– Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Enhver kirke må kunne fremholde sitt dåpssyn uten at det med nødvendighet innebærer en avvisning av at andre kirker kan ha annen praksis, sier professoren.

Han mener det er problematisk for den globale kirkes enhet at enkelte kirker påstår at dåp utført i andre kirker er ugyldig, men vil ikke presse pinsevenner og baptister til å endre syn på dåp.

Likevel utfordrer han disse trossamfunnene til å tenke annerledes om andres dåp.

– Bør kirkesamfunn som praktiserer «troendes dåp» slutte å oppfordre til dåp blant mennesker som tidligere er barnedøpt?

– Man må vise sjelesørgerisk skjønn og fleksibilitet. Det er forskjell på å møte mennesker med et krav om gjendåp og på å tilby dette til mennesker som har lest seg fram til en overbevisning og søker dåp av tros- og samvittighetsgrunner.

LES OGSÅ: En av den svenske pinsebevegelsens fremste profiler er blitt prest i Svenska kyrkan

Foreslår egen liturgi

I danske baptistmenigheter har man lenge praktisert overført medlemskap, en ordning der nye medlemmer ønskes velkommen uten krav om «gjendåp» dersom de allerede er barnedøpt. Her anerkjenner man andre kirkers dåp som gyldig, uten å oppgi sin egen posisjon. Hegertun kunne tenkt seg en tilsvarende ordning i Norge.

– Når noen blir med i en ny kirke med annen dåpspraksis, kan man i gjestfrihetens navn etablere en ordning med overført medlemskap. Istedenfor å døpe på nytt kan man ha en egen liturgi som bekrefter troen, og dermed også den første dåpen.

Det har lenge pågått økumeniske dialoger for å utforske hva man kan enes om på tvers av kirkesamfunn. På bakgrunn av dette sier Hegertun at gjensidig anerkjennelse bør kunne være et «rimelig resultat».

– Er det dermed et «rimelig mål» at pinsevenner og baptister anerkjenner barnedåp ganske snart?

– Under bestemte vilkår mener jeg det bør kunne være mulig. De økumeniske samtalene ført til bedre forståelse for hva dåp handler om. Det mange baptister og pinsevenner er bekymret for, er at man døper mer på grunnlag av tradisjon, og at man dermed mister sammenhengen mellom tro og dåp. Den bekymringen kan sikkert deles av mange i kirken. Men en anerkjennelse må ikke bli forstått som at man ikke lenger kan forkynne dåp ut fra det som er ens eget primærstandpunkt. Samtidig som man selv har et ståsted kan man anerkjenne at det finnes flere dåpsformer i kirker man ellers kaller søsterkirker.

Ikke gjensidig

Hvordan bør kirker strekke seg for å imøtekomme hverandre?

– Den norske kirke anerkjenner troendes dåp. De krever ikke gjendåp hvis man melder seg inn i kirken så lenge man er døpt i den treenige Guds navn. Det har ikke vært tilsvarende motsatt vei.

– Mener du dermed at det ligger et større ansvar på pinsevenner og baptister?

– Jeg vet ikke om ansvar er rett ord. Men utfordringen er tydeligst rettet mot de som ikke anerkjenner den andres kirkes dåp, svarer Hegertun.

– Kirker bør sette seg ned i fred og ro og snakke sammen. For eksempel vil menigheter med en baptistisk dåpsforståelse ha atskillig å tilføre Den norske kirke når det gjelder forholdet mellom dåp, tro og etterfølgelse. Dåp er en økumenisk handling, derfor bør de harde frontene erstattes med vilje til å forstå den andre, sier professor og pinsevenn Hegertun.

LES OGSÅ: En bølge av ritualtenkning skyller inn over frikirkenes gudstjenester

---

Troendes dåp

  • Dåpsform der kriteriet for dåp er den døptes egen bekjennelse av troen på Jesus Kristus.
  • Praktiseres i Norge av pinsekarismatiske menigheter, baptister, adventister og Brunstad Christian Church.
  • Man anser ikke dåpen som et sakrament, men en bekjennelseshandling der man idenfitiserer seg med Kristi død og oppstandelse: man blir «begravet og oppreist med Kristus».
  • Det vanligste er full neddykkelse i vann. Man anerkjenner normalt ikke dåp av spedbarn.
  • Også trosssamfunn som praktiserer barnedåp, døper voksne hvis de ikke er døpt tidligere – gjerne ved full neddykkelse.

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke