– Pinlig kunnskapsnivå om kristentro

«Du forteller at kristne feirer jul 25.12, og angir dermed feil dato for Jesu fødsel.»

Setningen er hentet fra et avslag en ung afghaner har fått på oppholdstillatelse i Norge. Asylsøkeren påstår at han har blitt kristen etter at han kom til landet, og ber om beskyttelse fordi han frykter å bli forfulgt hvis han blir sendt tilbake til Afghanistan.

UDI bruker afghanerens manglende kunnskaper om de kristne høytidene som et moment som svekker hans troverdighet. Det er bare ett problem: Selv om vi i Norge starter feiringen på julaften, nemlig 24. desember, regnes 25. desember som selve fødselsdagen. Det er dermed saksbehandleren i UDI som tar feil.

Fortvilet

I forrige uke skrev Vårt Land om kritikken det svenske Migrationsverket fikk på grunn av kunnskapsløshet om kristendommen og kristen tro. Da uttalte biskop emeritus Tor B. Jørgensen at kunnskapsnivået til de norske utlendingsmyndighetene er blitt bedre.

– Men jeg vil ikke friskmelde systemet, sa han.

Samme dag ble han informert om denne ferske, norske saken. Han beskriver saken som «pinlig» i et krast brev han har sendt til UDI-direktør Frode Forfang. Her får kunnskapsnivået til UDI-saksbehandleren gjennomgå:

«Jeg spør i undring og fortvilelse hvordan går dette an? I en slik rapport å gjøre et poeng av en påstått feil, som faktisk tvert i mot så eklatant avslører rapportskriverens faglige inkompetanse? Det er skremmende at slike feil begås i en sammenheng som dette», skriver han.

Les hele brevet fra Jørgensen til UDI – og deres svar – i bunn av saken.

– Påfallende

UDI skriver i sitt avslag at de ikke legger «avgjørende vekt på» julaften-momentet, men mener at det underbygger den øvrige vurderingen av trosbyttet: «Når du blir spurt om du kjenner til andre høytider, svarer du at kristne feirer Jesu oppstandelse og en høytid 49 dager etter oppstandelsen hvor man feirer at den hellige ånd kommer, uten at du husker navnet på denne høytiden. UDI mener du har svært begrenset kunnskap om kristne høytider.» De skriver også at det er påfallende at asylsøkeren bruker ordet «oppstandelsen» om påske.

Jørgensen mener tvert i mot at asylsøkeren har vist forståelse for hva høytidene står for, både pinse og påske:

– På engelsk heter det som kjent Easter. Enhver ordbok på engelsk vil knytte dette ordet til Oppstandelsesdagen! Slik konvertitten faktisk gjør! skriver Jørgensen.

LES HVA UDI SVARER: Forstår at biskop reagerer 

«Skandale»

I intervjuet svarer asylsøkeren om at han ikke vet hvorfor kristne feirer oppstandelsen. Dette illustrerer din manglende kunnskap og kristne overbevisning», skriver UDI.

Samtidig forteller asylsøkeren at det viktigste for ham i kristentroen er at Jesus ble korsfestet for menneskenes synder, fordi synd gjør at vi får avstand fra Guds kjærlighet.

«Dette er selve kjernen i den kristne tro. Det er da et aldeles utmerket svar på spørsmålet om hvilket tema som er viktig for ham i hans bibellesning», skriver Jørgensen i Forfang-brevet.

«Min konklusjon er at dette ikke kan betegnes som annet enn en forvaltningsmessig skandale. Den faglige kunnskapsløsheten som kommer til uttrykk i de siterte linjene er så oppsiktsvekkende, at en slik konklusjon nærmest er uunngåelig.

Asylsøkeren har i halvannet år hatt kontakt med en pinsemenighet. Til Vårt Land sier Jørgensen at han synes det er klart at UDI heller ikke har forståelse for hvilken tradisjon mannen har fått sin nye tro i.

– Han har kunnskapshull. Det er det ingen tvil om, men det handler mye om den karismatiske måten å tenke rundt trostilegnelse som pinsemenigheter praktiserer, sier han.

Ber om omgjøring

Saken har vært behandlet i Utlendingsnemnda, som med 2 mot 1 stemme kom til samme konklusjon som UDI. I denne behandlingen har nemnda lagt mer vekt på asylsøkerens refleksjon rundt sin nye tro, og hvilke konsekvenser den nye troen vil kunne ha for ham hvis han blir sendt tilbake til Afghanistan. Flertallet mener at det ikke er sannsynlig at «konverteringen er noe som er gjort etter en reell kristen overbevisning som klageren vil fastholde ved en retur».

Mindretallet i UNE mener at «klageren har forklart seg svært troverdig om sin kristne tro og mener at klageren har krav på beskyttelse som følge av konverteringen».

Asylsøkeren har fått utreisedato neste uke, men advokat Jostein Løken har sendt inn en omgjøringsbegjæring basert på uttalelsene fra Jørgensen.

– Når jeg ser fagteologer himle med øynene over dette vedtaket, og plukker det fra hverandre, er det skremmende. Det er pussig når folk uten særlig teologisk kompetanse skal vurdere om en person har konvertert til kristendommen, sier Løken.

UDI er ikke løst fra taushetsplikten, og kan derfor kun kommentere saken på generelt grunnlag (se egen sak).

****

BREVET FRA BISKOP EMERITUS TOR B. JØRGENSEN TIL UDI:

En henvendelse vedrørende skremmende religionsfaglig inkompetanse i behandlingen av en konvertittsak

Til UDI-direktør Frode Forfang,

Jeg har arbeidet med mange konvertittsaker og har den senere tiden gledet meg over at det legges for dagen en stadig høyere grad av kompetanse i vurderingen av en konvertitts religiøse troverdighet. Jeg har selv væt med i arbeidsgruppa som har lagt fram rapporten Tro, håp og forfølgelse II. Og vi mener at mange av de spørsmålene vi har tatt opp når det gjelder trosidentitet og trospraksis, reflekteres i måten konvertittsaker behandles på.

Desto mer oppsiktsvekkende og beklagelig er det å ha blitt gjort kjent med en nylig avgitt uttalelse i en konvertittsak. Den manglende kompetanse som kommer til uttrykk i vedkommende sak, er av slik karakter et det etter min vurdering er pinlig i en offentlig norsk forvaltnings institusjon som UDI, og at jeg føler meg forpliktet til å varsle øverste myndighet i UDI. Jeg er klar over at saken er oversendt og behandlet i UNE, men premissene legges i stor grad i angjeldende UDI-uttalelse.

Saken jeg referer til har UDI-referanse: 2015 186213 07 - 001/som gjelder UDIs «oversendelse av klage - avslag på beskyttelse» til UNE datert 31.07.2017.

Jeg begrenser meg til å referere det punktet i dette oversendelses brevet jeg mener er grunnlaget for en så pass sterk reaksjon som jeg kommer med her. Sitat er hentet fra side 3 som viser tilbake til side 4-5 i en såkalt tilleggsintervjurapport:

«Når intervjueren spør deg om du har lest i Bibelen, forteller du at du har lest de delene av den som er av interesse for deg. Når intervjueren ber deg fortelle hvilke emner som var interessante, forteller du at du ikke kan nevne det. Videre vet du hvorfor kristne feirer jul og svarer at dette skjer fordi Jesus ble født. Du forteller at kristne feirer jul 25.12, og angir dermed feil dato for Jesu fødsel. Vi har ikke lagt avgjørende vekt på dette momentet, men mener at det underbygger vår øvrige vurdering av at (et «at» for mye?) din konvertering. Når du blir spurt om du kjenner til andre høytider, svarer du at kristne feirer Jesu oppstandelsen og en høytid 49 dager etter oppstandelsen hvor man feirer den hellige ånd kommer, uten at du husker navnet på denne høytiden.

«UDI mener du har svært begrenset kunnskap om kristne høytider. Når du blir spurt hvorfor kristne feirer oppstandelsen, svarer du at du ikke vet. Du sier videre at din kunnskap ikke er fullstendig når det gjelder kristendommen. UDI mener dette svaret illustrerer din manglende kunnskap og kristne overbevisning. Vi viser til at når du blir bedt om å fortelle om hvilke deler av det kristne budskapet som har betydning for deg, svarer at det har betydning at det står at de som har begått synd, har fått avstand til guds kjærlighet. Når du blir bedt om å fortelle hvorfor dette verset er viktig for deg, sier du at du tror at Jesus ble korsfestet for menneskenes synder. UDI mener det er svært påfallende at du ikke kjenner til hvorfor man feirer oppstandelsen, når korsfestelsen og oppstandelsen er to svært viktige hendelser nært knyttet til hverandre i den kristne tro. Videre har vi merket oss at du ikke kan navnet på denne høytiden, men bruker begrepet oppstandelsen. Vi mener det er påfallende at du ikke bruker navnet påske om denne høytiden. Vi viser til at du har vært gjennom påskehøytiden to ganger mens du har vært tilknyttet Betania-menigheten. Du har også hatt kontakt med kristne miljøer i over 1,5 år. Det at du i liten grad har kunnskaper om din nye anførte religion, svekker anførselens troverdighet.»

Dette er en dypt foruroligende tekst som

1. foruten å avsløre uforståelig mangel på elementær kristenkunnskap fra intervjuer (eller rapportskrivers) side,

2. i tillegg legger vekt på perifere betegnelsesbegreper vedrørende kirkelige høytider på en fagligoverraskende inkompetent måte

3. og dessuten inneholder en direkte indre selvmotsigelse i måten å omtale søkerens evne til å beskrive hva han anser som viktig i den kristne tro,

4. og dermed ikke overraskende, men ikke desto mindre beklagelig, feilaktig fører til følgende konklusjon: «svekket troverdighet» – som igjen legger grunnlaget for den videre behandling av konvertittens trosmessige troverdighet med konklusjonen: «Vi legger således ikke til grunn at du har konvertert fra islam til kristendommen og vil stå i fare ved en retur til Afghanistan på bakgrunn av dette» (s 4).

Ad 1: Det går rett og slett ikke an for en norsk saksbehandlersom skal vurdere konvertitters kunnskap om kristendommen og deres troverdighet, ikke å vite at 25.12 er Jesu fødselsdag (i den vest-kirkelige tradisjon), slik konvertitten hevder! 25.12 er en rød dag i enhver norsk kalender. 25.12 julens hoveddag/høytidsdag. 24.12, som formodentlig UDIs representant sikter til, altså julaften, er ikke helligdag. 24.12 er ikke Jesu fødselsdag, selv om dagen feires stort. 24.12 er kvelden før den store dagen. Dette er så elementer at det fullstendig svekker den faglige troverdighet til den/dem som har vurdert konvertittens troskunnskap. Dette går rett og slett ikke an å gjøre en slik feil! At en så føyer til en modererende velvilje i forhold til konvertittens påståtte feil ved ikke å tillegge denne feilen «avgjørende betydning», oppveies av det faktum at denne «feilen» likevel underbygger «vår øvrige vurdering». - Jeg spør i undring og fortvilelse hvordan går dette an? I en slik rapport å gjøre et poeng av en påstått feil, som faktisk tvert i mot så eklatant avslører rapportskriverens faglige inkompetanse? Det er skremmende at slike feil begås i en sammenheng som dette, og det er dessverre ikke mindre skremmende for saksbehandlingen i UDI (og for så vidt i UNE) at dette ikke er blitt oppdaget og luket vekk!

Ad 2: All gjentakende prosedering rundt betegnelsen på de to andre store høytidene i kirkeåret, bekrefter et tilsvarende lavt kunnskapsnivå hos utspørrer/rapportskriver. At det i det hele tatt legges vekt på de norske begrepene som brukes og at konvertitten her ikke gir de svar utspørrer/rapportskriver forventer, er tankevekkende. Hvis en først velger å gjøre et poeng av høytidene, deres navn og deres innhold, må en være klar over at betegnelsene er mange på de forskjellige språk. Påske er for eksempel ikke et internasjonalt allment brukt begrep. På engelsk heter det som kjent Easter. Enhver ordbok på engelsk vil knytte dette ordet til Oppstandelsesdagen! Slik konvertitten faktisk gjør!Skjærtorsdag og langfredag er spesielle ord og de er ikke høytidsdager i mange land og spiller slik sett en nedtonet rolle i forhold til Jesu oppstandelse. At konvertitten fokuserer på «oppstandelsen» som betegnelse for påske er dermed svært sakssvarende, mens det er tilsvarende påfallende at intervjuer/rapportskriver tydeligvis ikke vet bedre. - Når det gjelder pinse, vise rkonvertitten med all mulig tydelighet hvor denne festen har sitt navn fra. Pinse er en forvanskning av et gresk ord for den 50. dagen, altså 49 fulle dager (etter påske/oppstandelsesdagen). Den engelske utgaven avbegrepet, pentecost, er tettere på den greske originalen. Konvertitten vet altså at det dreier seg om en tidsangivelse og ikke minst, og det er jo det religiøse poenget her, at det dreier seg om Den hellige ånds komme. Når utspørrer/rapportskriver velger å gå inn på disse høytidsbetegnelsene og betydningen av dem, kan det virke som intervjuer/rapportskriver ikke har skjønt at konvertitten utmerket godt vet hva påske og pinse står for! Det er faglig sett påfallende. Ad pinsen burde det kanskje skinne igjennom at utspørrer/rapportskrivet fattet interesse nettopp for konvertittens forhold til pinsen da han har kommet til tro i en pinsemenighet!

Ad 3: I sitatets innledning undrer intervjuer/rapportskriver seg over at konvertitten ikke kan angi hvilke temaer som er viktig for han i hans bibellesning. Kan det hende at spørsmålet er stilt litt vanskelig (eventuelt oversetter ikke helt har fått tak i det?). For i det andre avsnittet forteller konvertitten veldig tydelig «hvilke deler av det kristne budskapet som har betydning for deg» når han «svarer at det har betydning at det står at de som har begått synd, har fått avstand til guds kjærlighet», og dette så i tillegg videreføres med følgende poeng: «Når du blir bedt om å fortelle hvorfor dette verset er viktig for deg, sier du at du tror at Jesus ble korsfestet for menneskenes synder.» Dette er selve kjernen i den kristne tro. Det er da et aldeles utmerket svar på spørsmålet om hvilket tema som er viktig for han i hans bibellesning. Det kan virke som intervjueren/rapportskriveren ikke ser den innebygde motsetningen i det referatet som gjengis: først at det kan virke som han ikke vet hvilket tema som er viktig for han i lesningen av Bibelen, mens han senere bekrefter med all tydelighet hva som er det avgjørende kjernetemaet i hans tro og i den kristne kirkes tro. Det er bare 15 linjer mellom de to observasjonene. Dette virker inkonsistent både i oppstilling og i innhold. Og avdekker at intervjuer/rapportskriver har vanskelig for å se sammenhengen mellom svar som avgis i intervjuets forskjellige faser. Slike «feil» oppstår ofte fordi spørsmål ikke har vært forstått av intervjuobjektet - og at intervjuer ikke har vært i stand til å åpne for klargjøring.

Ad 4: Det er altså feil på feil, lagt sammen i noen som etter UDIs mening bekrefter «svekket troverdighet», mens det faglig faktisk er motsatt. Det referatet som gis bekrefter at konvertitten har bedre kunnskap både om noe så elementært som hvilken dag Jesus er født på (etter vår vestlige kalender), om påske som oppstandelsesdagen og pinse som den 50. dagen (eller dag 49) etter oppstandelsesdagen. Konvertittens påståtte «svekkede troverdighet», blir så en viktig byggekloss fram mot den avsluttende oppsummeringen hvor «vi således ikke (legger til grunn) at du har konvertert fra islam til kristendommen og vil stå i fare ved en retur til Afghanistan på bakgrunn av dette.»

Min konklusjon er at dette ikke kan betegnes som annet enn en forvaltningsmessig skandale. Den faglige kunnskapsløsheten som kommer til uttrykk i de siterte linjene er så oppsiktsvekkende, at en slik konklusjon nærmest er uunngåelig.

Saken ble oversendt til UNE 31.07.2017 og behandlet i nemndmøte 16.01.2018. Slik det fremkommer av UNEs behandling tillegges UDIs beskrivelse av konvertittens mangel på troverdighet og kunnskapsløshet stor vekt. Nemndas flertall går derfor inn for at «klageren» ikke får beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig og at det ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. - Vedtaksdatoen var 05.02.2018 og utreisefristen er satt til 26.02.2018.

Jeg vet at du ikke kan tre inn i UNE-prosesser, men jeg henvender meg likevel til deg i min fortvilelse fordi jeg faktisk mener at UDI må bære mye av ansvaret for en så utilfredsstillende behandling av konvertittens troverdighet og vurdering av hans kunnskap om sin nye tro. Jeg vet ikke hvordan og om man overhode har mulighet til å få belyst en sak på nytt, når forvaltningen har gjort et så åpenbart dårlig arbeid. Jeg vet ikke om du som direktør har makt og myndighet til å be om ny gjennomgang av saken og dermed kan sikre at han ikke blir sendt hjem mandag om under to uker.

Jeg vil ta kontakt med hans advokat i morgen for å undersøke nærmere mulighetene for å fremme saken gjennom rettssystemet, men jeg kjenner til at konvertitter er blitt sendt tilbake til Afghanistan i en slik ankeprosessperiode. Det bekymrer meg.

Jeg håper du får anledning til å lese denne henvendelsen - og jeg håper at det i en eller annen form måtte være mulig å få til en kvalifisert behandling av vedkommende konvertitt uten å behøve å gå den lange og dyre vegen om en rettssak. Det er så åpenbare saksbehandlingsfeil at det burde være mulig. Jeg har den tiltro til norsk forvaltning at den er i stand til å innse slik mangelfull saksbehandling og ta de nødvendig skritt for å få det rettet opp.

Med vennlig hilsen og med håp

Tor B Jørgensen

biskop emeritus

p.t. vikarprest i Sør-Hålogaland bispedømme

SVAR FRA UDI

Kjære biskop emeritus Tor B. Jørgensen,

Vi viser til din e-post av 14. februar 2018, der du uttrykker bekymring over UDIs uttalelser i tilknytning til en klageoversendelse til UNE. Vi kan ikke gå direkte inn i behandlingen av denne saken da den har vært gjenstand for selvstendig behandling i Utlendingsnemnda, og som du også påpeker kan bli gjenstand for behandling i domstolene.

I vurderingen av om en søker er å anse som en reell konvertitt gjør vi en helhetsvurdering av en rekke momenter, herunder kunnskap om kristendommen. Hvilke momenter som er utslagsgivende i en troverdighetsvurdering vil kunne variere fra sak til sak og avhengig av hvilke forutsetninger søkeren har. Vi innhenter vanligvis noe informasjon om søkerens kunnskap om kristendommen, men under intervjuet er fokuset i utgangspunktet søkerens evne til å reflektere over den konverteringsprosessen han har gått/går gjennom, hvordan dette relaterer seg til hans gamle tro samt hans refleksjoner rundt konsekvensene av å konvertere. Gjennom å stille spørsmål om prosessen og søkerens tanker og refleksjoner rundt denne og dens konsekvenser, får søkeren også mulighet til å forklare seg om innholdet av sin nye tro, og kan da indirekte fremvise kunnskap om den. I saker fra Afghanistan, hvor en konvertering kan få store konsekvenser, forventer vi derfor en viss grad av refleksjon fra personen som har konvertert. Faktakunnskap om høytider, bibelvers etc. er også noe vi kan be søkeren fortelle om, men dette vektlegges normalt ikke i like stor grad som andre aspekter ved forklaringen. Andre momenter som kan være relevante i en troverdighetsvurdering er religiøs aktivitet, tidspunkt for dåp, tidspunkt for fremsettelse av konverteringsanførsel, uttalelser fra prester eller andre personer fra menigheten søkeren har vært tilknyttet, samt søkerens generelle troverdighet.

Din e-post tar opp noen generelle problemstillinger når det gjelder intervju av søkere som har konvertert, og hvordan disse intervjuene legges opp og hvilke forutsetninger som må være på plass hos UDIs saksbehandlere. Saksbehandlerne i UDI benytter anerkjente intervjumetoder som de får god opplæring i. For noen faller intervjuoppgaven lettere enn for andre, og saksbehandlerne følges derfor opp på individuelt nivå for sørge for at intervjuene holder den standarden den bør holde. En grunnleggende forutsetning for å gå inn i troverdighetsvurderinger der man etterspør faktakunnskap fra den intervjuede er at man besitter kunnskap eller har tilgang på kunnskap som gjør det mulig vurdere om det den intervjuede opplyser stemmer med de faktiske forhold. Som vi skriver over vektlegger vi normalt mangel på faktakunnskap om høytider mindre enn andre aspekter ved forklaringen.

Intervjuer i konvertittsaker og saksbehandlingen av disse er krevende, og det er de siste årene gjennomført tiltak for å heve kompetansen i utlendingsforvaltningen på dette området. UDI vil som et ytterligere tiltak utarbeide en generell intervjuguide for intervju i konverteringsaker, og i forbindelse med dette har Norges Kristne Råd og Den norske kirke sagt seg villig til å bidra med innspill. Vi tror dette kan være et av flere gode tiltak for heve kvaliteten i UDIs behandling av asylsaker der søkeren anfører å ha konvertert.

Vennlig hilsen

Dag Bærvahr

fagsjef

Asylavdelingen

UDI