Pensjonistene kan redde frivilligheten

– Oppover kirkegulvet her bærer jeg korset under preludiet, og der oppe står jeg når jeg leser søndagens tekst, peker Liv Kristoffersen (78).

Hun er menighetens medliturg og i disse dager har hun nok av arbeidsoppgaver i den julepyntede Østerås kirke i Bærum. I 24 år har hun vært frivillig i Østerås og Grinilund menighet – eller «kirkens nødhjelp», som de kaller henne. I tillegg til å lese tekst, spiller hun piano og orgel. I mange år ledet hun menighetenes besøkstjeneste.

– For meg er det en glede å kunne dele med andre det som betyr så mye for meg selv. Jeg føler meg heldig når jeg får bruke de ressursene jeg har, sier Kristoffersen.

LES OGSÅ: Pensjonister er en kjemperessurs på sykehus i Bergen

Trenger de eldre

Det blir flere pensjonister, og de holder seg sprekere enn før. Nå sier 80 prosent av de mellom 67 og 79 år at de trener minst én gang i uka, ifølge SSB. Det har fått optimistene til å snakke om eldrebølgen som en ressurs.

– Vi må tenke gjennom systematikken, og hvordan vi kan være en god og offensiv kirke for den eldre generasjon, sier Paul Erik Wirgenes, som leder Kirkerådets avdeling for menighetsutvikling.

For Den norske kirke kan bølgen komme godt med. For selv om båndene til staten er svekket, er det lite som tyder på at kirken skal gjøre mindre i fremtiden. Blant annet har Oslos nye biskop Kari Veiteberg tatt til orde for at kirkene i Oslo skal stå åpne store deler av dagen.

– Det må skje med dugnadsinnsats, sa kirkeverge Robert Wright til Vårt Land i den forbindelse.

Liv Kristoffersen ser for seg at de eldre kan spille en viktig rolle i en slik dugnad.

– For mange tror jeg det kan være akkurat passe utfordrende, og her tror jeg menigheten har et ansvar for å oppfordre de eldre til å bidra. Det kan nok godt hende at man noen ganger glemmer hvilken ressurs vi kan være.

Fagressurser

Wirgenes i Kirkerådet forteller at eldre allerede står for mye av den frivillige innsatsen som legges ned i menighetene. De bretter ikke bare sangark, men er i stadig større grad faglige ressurser, slik som Liv Kristoffersen.

– I årene fremover kommer store grupper med høy fagkunnskap til å bli pensjonister. Da er det viktig at kirken kan tilby arenaer hvor de kan bidra med sin faglighet. Vi har ikke på trappene å lage en egen eldreplan for Den norske kirke, men det er mulig det ligger foran oss om noen år, sier Wirgenes.

Kristoffersen tror det er mange der ute som ønsker å bidra, men at de trenger en liten ekstra dytt.

– Man må ikke være redd for å spørre, og i tillegg er det viktig å gi tilbakemeldinger underveis. Som frivillig er det kanskje ekstra viktig å få noen oppmuntringer, og å høre at arbeidet du gjør betyr noe. Det kan vi alle bli flinkere på, mener hun.

LES KOMMENTAR: – Vi må ikkje få eit samfunn der høg alder er eit større tabu enn død

Gjenbruk av ressurser

Misjonsorganisasjonen NMS er kanskje den kristne organisasjonen som har kommet lengst i å sysselsette frivillige pensjonister.

Butikkene i kjeden NMS Gjenbruk drives av rundt 2000 frivillige, omtrent 95 prosent av dem er pensjonister, anslår organisasjonens generalsekretær Jeffrey Huseby.

– Det hadde vært helt umulig å drive butikkene uten dem. Vi driver etter en frivillighetsmodell som gir skattefritak.

Også frivillig arbeid stiller krav til arbeidsgiveren. Det er viktig at ikke frivillige får følelsen av å være annenrangs medarbeidere, mener Huseby, som selv er ordinert prest i Den norske kirke.

– Derfor har del av de som jobber frivillig hos oss en arbeidskontrakt. Her fins en stillingsinstruks som definerer hvor mye de skal jobbe, hva de skal gjøre, og under hvilke betingelser. Det bidrar til større forutsigbarhet og sterkere tilhørighet til resten av staben.

Huseby er overbevist om at endringer i befolkningssammensetningen vil føre til at eldre vil blir en viktigere ressurs. Men at tilstrømningen av frivillig arbeidskraft blir utfordret av at flere står lengre i lønnet arbeid.

– Kristent engasjement er i utgangspunktet frivillig engasjement. Det var slik et begynte da Jesus kalte disiplene, og slik har det fortsatt. Så har det blitt et legitimt behov for profesjonalisering. Men å kaste ut frivilligheten ville være å kaste ut et dypt bibelsk anliggende, sier Huseby.

LES OGSÅ: – Mange eldre driver med ødeleggende selvtenking, mener Astrid Nøklebye Heiberg (81)

En plikt

Tidligere kinodirektør i Oslo Ingeborg Moræus Hanssen har engasjert seg i seniorsaken som spaltist og samfunnsdebattant. Da hun satt i menighetsrådene for Frogner kirke og Oslo domkirke, fikk hun ikke inntrykk av menighetene prioriterte å engasjere eldre.

– Jeg kan ikke se at de eldre ble oppfordret til å bidra. På den annen side ble jeg slått av det var mye passivitet blant de eldre. Det skyldes vel at noen er trette, eller ikke lenger føler at de har plikt til å bidra.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes ikke det er greit. Jeg synes vi som er eldre har en plikt til å engasjere oss sammen med de unge – i kirke, politikk og samfunn. Beslutninger blir klokere om de tas av unge og eldre sammen. Men det står mye på de eldre selv, at de tar grep og melder seg.

– Hva slags kompetanse mener du eldre kan bidra med?

– Eldre er klokere. Hvis ikke har de levd forgjeves. Evnen til å se etiske og historiske perspektiver er noe en tilegner seg med årene, om man lever riktig.