Pensjonert prost om kvinneprestdebatten: – Jeg er bare så lei av det

– Etter mitt syn er tiden inne til at ingen kan reservere seg mot samarbeid i forhold til kjønn. Likestilling er en selvsagt gjeldende verdi i kirken, sier Bente Modalsli.

Bambles første kvinnelige prost, som i dag er pensjonert, er overrasket, og synes det er «helt utrolig» at det fortsatt debatteres hvorvidt menn kan reservere seg mot kvinnelige prester.

[ LES OGSÅ: 25 år siden Rosemarie Köhn ble ordinert: Ingen dans på roser ]

Lei av hele debatten

Modalsli mener at de som ønsker å jobbe i en åpen og inkluderende folkekirke, må finne seg i å ha tjenestefellesskap med kvinnelige kolleger.

I sommer skrev domprost i Tromsø, Stig Lægdene, at han mente man ikke kunne være prest i Den norske kirke hvis man ikke kunne samarbeide med kvinner. De førte til at Mikael Bruun, soknepresten i Sogndal, kom på banen og ytret sitt motsyn: Han er teologisk overbevist om at prestetjenesten er forbeholdt menn.

– Det er på en måte en konsekvens av ordningen som gjelder i Den norske kirke. Å nektes ordinasjon er radikalt, men finnes det tjenester i mer «lukkede rom» hvor de ikke blir forstyrret av kvinners prestetjeneste? spør Modalsli.

Hun mener kjørereglene (se faktaboks) fra 70-tallet er utdatert, og sier kvinnesynet som lå til grunn for den ordningen i årevis har gitt kvinnen dårlige signaler om at de var annenrangs.

En lang kamp

– Jeg er bare så lei av det. Jeg vil legge det bak meg, og stå oppreist i min fulle høyde inni meg selv resten av mitt liv.

I dag ser Modalsli seg tilbake med takknemlighet, men forteller at hun og mange medsøstre ofte opplevde å ha mannlige kolleger som ikke vil jobbe med dem. For henne har imidlertid gleden over tjenesten, styrken i å være ordinert og tryggheten i kallet, overskygget det vanskelige med hensyn til «å bli oversett, være uønsket, en som trosser Gud, og å bli sett på som en som skaper uro»:

– Det har vært en kamp i enkelte tilfeller, og noen ganger vil jeg påstå at det har gått på min menneskelige verdighet løs. Å oppleve seg krenket i Guds navn stikker dypt for de fleste. Og mange av oss som har stått frimodig i prestetjeneste i sin fulle bredde har måttet bære med oss disse stikkene fra såkalte kvinneprestmotstandere, forteller Modalsli.

[ LES OGSÅ: Bjørgvins første kvinnelige prest: – Vi har en verden som koker. Og så bruker vi tid på dette ]

Klar beskjed til de unge

Da hun selv ble ordinert i 1982, var det langt færre kvinnelige prester enn hva det er i dag, og kjørereglene fra 1978 gjaldt enda. Modalsli måtte ordineres i Oslo den gang, fordi på den tiden var det ikke mulig å gjøre det i hjembispedømmet hennes, Agder og Telemark bispedømme.

I dag er situasjonen en annen. 36 prosent av prestene i Den norske kirke er kvinner, og blant biskopene er det full likestilling. Dermed er Modalslis ønske for de kommende generasjonene av kvinnelige prester at det blir slutt på minoritetsrollen hvor kvinner må vike for menn, og hun gir klar beskjed dem:

– Vit at kriken har bruk for deg og din tjeneste på samme måte som kirken trenger menn som prester. Ha forventning om samarbeid og likestilling på alle plan. Det legger kirkens ordning selvsagt til rette for. Respekter mangfold, men krev respekt for at alle må dele arena i den samme kirken.

LES FLERE SAKER I DEBATTEN OM KVINNERS PRESTETJENESTE:

• Mikael Bruun: – Jeg har aldri tatt til orde for en omkamp om hvorvidt kvinner skal få være prester

• «Det vi er vitne til i dag i kvinneprestdebatten, er både sårende og hårreisende for mange»

• Domprost Stig Lægdene: «Den norske kirke legitimerer kvinnediskriminering»

---

Kjørereglene

• Kjørereglene var et dokument som ble anbefalt av Presteforeningen i 1978, og hadde som formål å bevare et godt kollegaforhold innad i kirken.
• Disse ble aldri vedtatt av Den norske kirke, men biskopene la dem til grunn i sin håndtering av konfliktsituasjoner.
• I 2004 ble disse fjernet fra Presteforeningens fagpolitiske profil.
• Kilde: Presteforeningen

---