Peker på medias ansvar

– Det er oppsiktsvekkende at så mange ønsker mer redigering på Facebook for å sikre en ordentlig debatt, sier Amna Veledar, juridisk seniorrådgiver i Likestilling - og diskrimingeringsombudet (LDO).

Seks av ti nordmenn har møtt nedsettende og krenkende kommentarer på Facebook, kommer det frem i en ny rapport utført av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Mens hele syv av ti nordmenn mener at media har et ansvar for å sikre et ansvarlig debattklima.

Fremmedhat

Amna Veledar mener det er oppsiktsvekkende at de fleste hatytringene som er rettet mot religion retter seg mot islam.

– De ytringene som er rettet mot islam blir oppfattet som mest stuerene og redigeres i mindre grad enn antisemittisme og hat mot andre grupper, sier hun.

LES MER: Kontroversielle politikere utsettes for hets 

Demokratisk problem

I brukerundersøkelsen har Likestillings- og diskrimineringsombudet kontaktet over 1000 norske Facebook-brukere. Over halvparten forteller at de avstår fra å debattere grunnet den negative tonen som ofte oppstår i debattene.

– Hvor går grensen mellom meningsytring og hat?

– I rapporten legger vi til grunn en vid, samfunnsmessig definisjon og omtaler først og fremst fenomenet hatytringer, sier hun.

Veledar mener funnene fra omfangsundersøkelsen viser at det er en tendens til at det skrives mye om saker som omhandler flyktninger, migrasjon og terror på Facebook-sidene til NRK og TV 2.

– Da er det ikke så rart at mange hatefulle ytringer retter seg mot muslimer og innvandrere. Men nesten uansett hva medier skriver om, går hatet mot muslimer og innvandrere igjen.

Gjenspeiler samfunnet

Sosiolog og forsker ved Instituttet for samfunnsforskning, Marjan Nadim, mener det er viktig å fremheve at hatytringer er et uttrykk for fordommer og stereotyper som finnes generelt i samfunnet.

– I sitt vesen handler hatefulle ytringer om å ramme dem som blir sett på som avvikende og annerledes. At islam ofte blir angrepet gjenspeiler samfunnsklimaet generelt, der religion, da særlig islam, er et definerende kultur-
uttrykk.

Nadim trekker likevel frem at LDO fant svært få av de mest alvorlige ytringene i sin undersøkelse.

Må engasjere seg

Ansvarlig redaktør i Filter Nyheter, Harald S. Klungtveit er ikke i tvil om at redaktørene har ansvaret for å bruke ressurser på både å «luke ut hatefulle ytringer innen rimelig tid» og mer avansert kontroll:

– Redaktørene har publisert innholdet som trigger diskusjonen. Da er det selvfølgelig også redaksjonen som må røkte «kommentarfeltet».

Klungtveit er tilhenger av at journalister i mye større grad deltar i debattene i sosiale medier selv, med faktasjekking og kildehenvisninger for å imøtegå desinformasjon og myter.

– I dagens Facebook-virkelighet bør det være helt opplagt at en journalist og redaktør skal involvere seg i den offentlige responsen på mediets publisering, der diskusjonen foregår, også hvis det er på flater vi ikke har direkte ansvar for, sier han.

Sterkere engasjement

Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, er positiv til at redaktører, moderatorer og journalister deltar i debatten.

– Dette kan bidra til at debatten holder seg på riktig spor og ikke skeier ut, sier han.

Han mener at det å fjerne hatefulle ytringer ikke er sensur.

– Når du snakker om sensur mener jeg det er noe myndighetene driver med. Hvis en redaktør fjerner en ytring på verdidebatt.no er det redigering.

Religions - og debattredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, forteller at Vårt Land har strammet inn modereringspraksisen kraftig og sletter konsekvent hatefulle ytringer.

– Vi ønsker at vår debattskikk skal bli fulgt, det som er utenfor god presseskikk fjerner vi. Det har gjort at hatprat og hatefulle ytringer er et mindre problem for oss nå, enn før.