I oktober i fjor var biskoper fra Latin-Amerika samlet til synode i Vatikanet. Der kastet de en brannfakkel inn i Den katolske kirke. De anbefalte å åpne for at gifte menn i visse tilfeller kan ordineres i til prester i avsidesliggende deler av Amazonas-regionen. Slutteksten ble vedtatt med stort flertall.
Onsdag kom pave Frans, slik tradisjonen er, med sine betraktninger etter møtet. I det pavelige brevet nevner han ikke biskopenes oppfordring med ett ord. Det blir tolket som et klart nei til den, skriver New York Times.
– En revolusjon er avblåst
Biskopenes anbefaling slo rett inn i den betente konflikten mellom konservative og reformvennlige krefter i Den katolske kirke om sølibatløftet som prester må avgi.
– Begge sider tenkte at dette kunne være starten på en revolusjon og slutten på søibatet blant vanlige prester, sier teolog Ole Jacob Løland.
Han er førstebibliotekar ved Universitetet i Oslo med katolisisme i Latin-Amerika som ekspertise.
– Den revolusjonen er nå foreløpig avblåst. Når paven velger å la spørsmålet ligge etter en så tydelig oppfordring, er det nærliggende å tenke at han skyver dette spørsmålet over på sin etterfølger, sier Løland.
Eksperter trodde på ja fra pave Frans
Et pavelig ja til å fire på sølibatkravet ville vært et brudd på en om lag tusen år gammel tradisjon. Det var derfor knyttet stort spenning til pave Frans sitt svar. Vatikaneksperter mente det var sannsynlig at paven ville støtte biskopenes anbefaling.
En av årsakene til det er at det finnes unntak fra sølibatregelen allerede i dag, forklarer Løland.
– Anglikanske prester som konverterer til katolisismen, og som allerede er gift, kan bli prester i Den katolske kirke, sier han.
Det var det Frans sin forgjenger, konservative pave Benedikt 16, som åpnet for.
– Hvorfor lot Frans være da?
– Antakeligvis er det et strategisk valg for å roe gemyttene og ikke gi ammunisjon til noen av sidene. For dette spørsmålet har både skaket opp tradisjonalister og gitt håp til mer endringsvillige stemmer, svarer teologen.
Pave Frans med resolutt nei til kvinnelige diakoner
Pave Frans tar tydelig stilling til et annet brennbart spørsmål i brevet sitt: Skal kvinner få tjene som diakoner? Frans sitt svar er et resolutt nei, ifølge Løland.
– Det splitter de troende på samme måte som sølibatet, fordi det sees som et første skritt på veien mot kvinnelige prester. Dette har spesielt stor støtte i USA. Paven fastslår resolutt at det er en dårlig idé, sier teologen.
Han mener disse to spørsmålene er en prøvestein på bildet som har blitt malt av Frans som en reformator. Mange håpet på store reformer da Den katolske kirke fikk sin første pave fra Latin-Amerika, som er jesuitt og som ga avkall på Vatikanets luksus, ifølge Løland.
– Spørsmålet man nå bør stille seg er om Frans mest er en reformator eller en administrator. De som hevder det første må begynne å vise konkrete resultater, ikke vilje og tegn. En reformator endrer ikke bare innholdet i forkynnelsen, men også kirkens struktur. I disse to spørsmålene, som sto litt åpent da han ble valgt i 2013, har Frans valgt å vedlikeholde status quo, mener han.
Problematiserte sølibatet allerede på 60-tallet
Bakteppet for anbefalingen til de latinamerikanske biskopene om å fire på sølibatkravet, er den store mangelen på prester i Amazonas-regionen. Allerede på 1960-tallet problematiserte biskoper fra samme verdensdel sølibatløftet av samme årsak, forteller Løland. Det var for få prester til å sikre at de mange katolikkene kunne ha ordentlig tilgang på sakramentene.
I brevet fra pave Frans tar han til orde for å bøte på prestemangelen med andre virkemidler, skriver New York Times. Den katolske kirke må blant annet utvise større følsomhet for lokal kultur i sine forsøk på å rekruttere nye prester, mener paven.
---
Fakta:
---