Paus angrep Frp-ere. Biskop: Det burde vært usagt i en kirke

– Dette opptrinnet demonstrerer godt at kirken har blitt en arena for politikk, sier Fremskrittspartiets (Frp) Sylvi Listhaug.

28. oktober skal musiker Ole Paus ha kommet med en rekke nedsettende kommentarer om Frp-ere, som «bedrager» og «voldsmann», under en samtale med biskop Halvor Nordhaug i Bergen Domkirke. Siden har debatten rast i diverse medier, blant annet i Bergens Tidende.

LES MER: Slik lyder Listhaugs godord om biskoper

Første bud

– Jeg mener det er en skam at kirkerommet brukes til å spre hat og bidra til polarisering som i dette tilfellet, sier Listhaug.

Hun reagerer sterkt på at biskopen ikke slo ned på karakteristikken gitt av medlemmer av Frp og «indirekte Frps velgere», og mener hendelsen er ødeleggende for kirkens rykte og omdømme.

– Det kan føre til at folk som etter kirkens ledelses mening har «feil standpunkt» i saker ikke føler seg hjemme der lenger, sier hun.

– Hva mener du kirken skal være?

– Den norske kirke skal være for alle uansett politisk ståsted. Jeg mener man ikke skal drive politikk i kirken. Første bud er at biskopene står i spissen for teologi, ikke politikk.

LES MER: Sjefsbiskopen tilbakeviser Listhaugs kirkekritikk

Upassende

Biskop Nordhaug forteller at Paus' kommentarer kom uventet. Der og da valgte han bare å si at han ikke ville kommentere disse utsagnene, og slik markere at han ikke ville tas til inntekt for dem, og ikke ønsket å følge temaet videre.

Han har i etterkant skrevet på Facebook at slike uttalelser er «upassende og beklagelig i hvilket som helst rom, særlig et kirkerom».

– Det mener jeg, samtidig har ikke jeg sagt noe som helst om Frp som bør beklages, sier han.

– Bidrar slike hendelser til å forsterke bildet av folkekirken som «venstrevridd»?

– Nå var det ikke kirken som kom med disse uttalelsene. Ole Paus taler ikke på vegne av vår kirke. Det er pussig at dette skal bli heftet med meg, det var ikke jeg som sa dette. Det burde ha vært usagt i en kirke, men å gjøre dette til et eksempel på en venstrevridd kirke er det ikke dekning for, og det blir feil, mener Nordhaug.

LES MER: Her er Listhaugs nye spark til KrF og kirke

Uenig

– Det er påfallende at det først er når kirkens synspunkter går mot visse oppfatninger på høyresiden, at den blir beskyldt for å drive politikk, sier Hallgeir Elstad, prodekan ved Det teologiske fakultet (TF) og kirkehistoriker.

Da kirken tidligere stod for standpunkter som den politiske høyresiden kunne identifisere seg med, var det ifølge han ingen «i den leiren» som anklaget den for å drive politikk.

– Listhaug sier kirken er blitt en arena for å spe hat og bidra til polarisering. Men hvem er det som bidrar til en polarisert debatt? Det er hun og det politiske partiet hun representerer som taler nedsettende om andre grupper. Frp tåler derimot ikke det motsatte, sier Elstad.

Elstad mener at evangeliet også har sider som innebærer politiske implikasjoner og spørsmål. Han trekker frem vern om skaperverket som et eksempel på dette.

– Men kirken skal være varsomme med å skissere politiske løsninger. Det er klart at kirken skal bidra i den politiske debatten i en etisk og religiøs form. Det skulle bare mangle, sier han.

LES MER: Kirken får kommunikasjonshjelp fra Geelmuyden Kiese

Angrer ikke

Ole Paus sier han er lei seg for at biskop Nordhaug har fått problemer i etterkant av Paus' uttalelser og at dette aldri var hensikten. Han har likevel ikke tenkt å beklage seg, og understreker at han ikke navnga noen.

– Jeg er fullstendig klar over at kirkerommet er et helt spesielt rom, men det er der man skal forholde seg til ting som er sant. Ikke hylle det inn i klær, sier han.

Paus sier at det han snakket om var statsråder som hadde fått avskjed i «mindre nåde».

– Jeg snakket ut fra at Hareides uttalelse om at han ikke ville i regjering med Frp når man ser hvem som sitter der og hvem som har måttet forlate sine statsrådsembeter, sier han.

Han understreker at han ikke nevnte noen med navn, bare kategorien av gjerninger som gjorde at de måtte gå av.

– Man skal ikke bebreide mennesker for at de er mennesker, men det er ikke sikkert at man skal ha dem som statsråder, sier han.