Kirke

Pastorer ønsker grønt skifte: – Klima er ikke «noe sosialistiske greier»

– Klima er ikke «noe sosialistiske greier», sier pastor Harald Eikeland. Sammen med flere kollegaer på Sørlandet tar han til orde for et sterkere miljøengasjement i menighetene.

– Miljøbevegelsen har blitt ansett som litt for venstrevridd i frikirkelige miljøer, der mange stemmer sentrum-høyre.

Det sier Harald Eikeland, som er pastor i Kristiansand frikirke. Han var lokallagsleder for Klimabrølet, som samlet titusenvis av barn, unge og voksne over hele landet 30. august. Målet med arrangementet var at norske politikere skal holde løftene som ble gitt i Paris-avtalen i 2015.

For Eikeland var det viktig å lede Klimabrølet i egenskap av nettopp å være pastor.

– Mange har nok fått klima i vrangstrupen fordi det er «noe sosialistiske greier». Men dette er ikke en politisk sak, det handler om forvalteransvar. Hvis ikke vi som kristne tar vare på kloden vår, hvem skal da gjøre det? spør Eikeland retorisk.

LES MER: Symesterskapdeltager etterlyser mer klimafokus i firkirkelige miljøer

Nøysomhet

Stein-Vegard Antonsen er pastor i Vågsbygd frikirke i Kristiansand. Han har vært engasjert i klimaspørsmålet i mange år, og gir full støtte til kollega Eikeland.

– For meg handler det om at den kristne kirke står i en kontekst som har fremhevet nøysomhet, og ikke overforbruk. Den nære vandringen med Gud setter oss fri fra slike selvdestruktive mekanismer. Vi må stille oss spørsmålet om forbruket vårt er en kompensasjon for noe, et forsøk på å fylle en tomhet, sier han.

Antonsen forteller at sammenhengen mellom klima, global rettferdighet og nøysomhet har gått gradvis opp for ham.

Han sier menigheten han er pastor for er «gjennomsnittlig interessert» i klima.

– Men det går en vei fra å anerkjenne tematikken til å endre hverdagen sin. Ingen av oss liker å forsake ting, det er smertefullt. I Frikirken har vi kanskje vært flinkere til å peke på noen ting og si «det er ikke lov» enn til å rette søkelyset mot oss selv, og for eksempel vårt eget forbruk. Det må vi gjøre, som privilegerte nordmenn. «Den som er gitt mye, skal det kreves mye av», står det i Bibelen.

LES MER: Slik hjelper Misjonskirken nyplantede menigheter

En del av troen

På Frikirkens synodemøte, kirkesamfunnets generalforsamling, i 2017, fikk Antonsen en aha-opplevelse da han leste målplanen som skulle vedtas for de neste fem årene.

Til tross for at han selv var med på å utarbeide målplanen, hadde han ikke tenkt på at den faktisk ikke sa noe om bærekraft eller omsorg for skaperverket.

– Jeg så at planen nesten bare handler om det som skjer på innsiden av kirkebygget, og nesten ikke om livet utenfor. Det er kanskje litt typisk oss i Frikirken, som karikert sett kan være mest opptatt av «å ha Jesus i hjertet».

Antonsen mener en slik holdning sekulariserer troen.

– Da flytter vi troen vekk fra livet, og inn i kirken, og det blir feil.

LES MER: IMI-kirken jubler for Arne Viste

Kom med forslag

På synodemøtet foreslo han derfor å legge til et punkt om skaperverket i Frikirkens målplan. Men da var det for sent å sende inn nye forslag. Han fikk imidlertid mye støtte fra andre delegater.

– De var sjokkerte over at vi hadde glemt det punktet. Jeg tror flere og flere blir bevisste på dette, også i Frikirken, sier han.

Harald Eikeland er enig med sin kollega i at klimaet ofte har gått under radaren i Frikirken.

– Jeg har bakgrunn fra Den norske kirke og Korsvei, og ble overrasket over at klimasaken ikke stod høyere på Frikirkens agenda da jeg startet her for to år siden. Vi har vært opptatt av sjelens frelse, og har nok latt dette gå hus forbi i strategidokumenter. Men jeg har fått mye positiv tilbakemelding fra sentralt hold i Frikirken, sier han.

Ny forskning

Sørlandspastorenes inntrykk av at Frikirken har vært mer opptatt av sjelens frelse enn av forvalteransvar, stemmer godt overens med forskningen til «øko-teolog» Tom Sverre Tomren.

Han er i ferd med å ferdigstille en bok om Den norske kirkes miljøengasjement.

I arbeidet med boken kom Tomren over en støtte europeisk undersøkelse fra 2016, som viser at protestanter ikke er mer interessert i klima enn muslimer, ortodokse, katolikker og livssynshumanister. Faktisk litt mindre.

– Offisielt har de protestantiske kirkene offisielt engasjert seg i klima og miljø i mer enn 50 år, men det ser ikke ut til å ha slått ut i holdninger i medlemsmassen, sier han.

Tomren tror skillet mellom det åndelige og det verdslige regimet, som går tilbake til reformasjonen, kan være en årsak til dette.

– Protestanter har skilt mellom det religiøse og det materielle og politiske, og sagt at kirken kun skal være opptatt av det første. Man har historisk vært mer opptatt av ikke-materielle, åndelige ting enn av samfunnsendring, sier han.

LES MER: Lutherske organisasjoner støtter Viste – har ansatt asylsøkere uten lovlig opphold

Lite delaktig

Undersøkelsen han viser til er gjort i Europa, og skiller ikke mellom de protestantiske kirkesamfunnene. Men gjennom mange år som prest og miljøaktivist, har Tomren fått et inntrykk av hvilke norske kirkesamfunn som engasjerer seg i miljøsaken:

– Frikirkene var stort sett fraværende i bærekraftsreformen Norges Kristne Råd satte i gang for noen år tilbake. Prosjektet lykkes ikke med å nå frem til grasroten i menighetene.

Aller minst delaktig er de karismatiske menighetene, mener Tomren.

– Jeg kan telle pinsevennene jeg har møtt på miljøkonferanser gjennom 35 år på en hånd, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke