Pastorens presidentrefs

– Dehumaniserende. Respektløst. Et stygt adjektiv jeg ikke vil gjenta i kirken.

Maurice Watson, pastor i Metropolitan Baptist Church, var klar i talen mot president Donald Trumps beskrivelse av Haiti, El Salvador og afrikanske land som «shitholes», ofte oversatt til «drittland» på norsk.

På søndag satt Mike Pence og kona Karen Pence på første rad i kirka og opplevde at pastoren fikk stående applaus for prekenen. Visepresidenten var på gudstjenesten i Largo, Maryland, for å markere USAs offisielle Martin Luther King-dag.

Ufrivillig

Norge har vært dratt, noe ufrivillig, inn i amerikansk debatt den siste uka. Det var på et møte om innvandringsspørsmål at de nå famøse ordene fra Donald Trump skal ha falt:

– Hvorfor lar vi alle disse folkene fra drittland komme hit, skal Trump ha sagt under møtet. Og lagt til at han heller vil ha innvandrere fra land som Norge.

Det er en smiger de fleste i Norge ville ha greid seg helt fint uten. At Trump brukte Norge som motstykke til hans «drittland», henger nok sammen med at Erna Solberg var på besøk dagen før.

Martin Luther Kings eldste sønn sa til pressen at det må finnes en måte å endre Donald Trumps holdninger på, skriver NTB.

– Når en president insisterer på at vårt land trenger flere borgere fra hvite land som Norge, så tror jeg ikke vi trenger å bruke tid på i det hele tatt å snakke om hva det betyr og hva det er, sa Martin Luther King III.

Krever unnskyldning

Reaksjonene har selvsagt vært knallharde, for eksempel har FN-ambassadørene fra 50 afrikanske land skrevet under på et krav om unnskyldning. Trump selv har avvist at han brukte ordene, selv om språkbruken under møtet var «røff».

– Jeg er ikke rasist. Jeg er den minst rasistiske personen du noen gang har intervjuet, det kan jeg si deg, sa Trump da han søndag møtte journalister på Trump International Golf Club i West Palm Beach i Florida.

Brødre og søstre

Under gudstjenesten søndag sa pastoren Maurice Watson blant annet at han på det sterkeste avviser nedsettende beskrivelser av land i Afrika og «våre brødre og søstre i Haiti». Han sa det var respektløst og at de som har sagt noe slik, burde be om unnskyldning. Han nevnte altså ikke Donald Trump ved navn.

En TV-kanal rapporterte at Mike Pence ble rød i ansiktet under prekenen, noe Pence sitt kontor senere benektet. I et intervju på CNN sa pastoren at talen ikke hadde sammenheng med at Mike Pence var tilstede.

– Det handlet om at jeg er en pastor, og skal stå opp for mine folk, sa han.

Polarisert debatt

Hvordan stiller det religiøse USA seg til presidentens uttalelser? I en allerede 
polarisert debatt, er det også delte meninger blant presidentens kanskje sterkeste støttespillere: De evangelikale kristne.

Noen mener ledere nå har en religiøs plikt til å ta avstand fra Trump. Pastoren Earon James i Florida er en av dem. Han skrev følgende på Twitter til sine kolleger: «Ditt anti-abortsynspunkt lyder hult hvis du ikke samtidig tar avstand fra disse fremmedfiendtlige fordommene».

To andre hadde en litt annen reaksjon: Pastoren Mark Bruns fra Sør Carolina sa at dersom uttalelsene var sanne, var det bare Trump som reagerte på de dårlige forholdene, som «late styresmakter» var skyld i. Robert Jeffress, baptistpastor fra Dallas og hyppig gjest i Det hvite hus, sa at bortsett fra ordvalget, så var presidenten rett på målet, politisk sett, ved at han satte USAs behov foran andre land sine behov.

De såkalt evangelikale kristne har vært blant de mest trofaste støttespillerne til Trump. Men i følge målinger fra amerikanske Pew, går det nedover. Nå synes 61 prosent av gruppen «hvite, evangelikale protestanter» at han gjør en god jobb, mot 78 prosent for et år siden.