– Pasienters åndelige omsorg neglisjeres

– Vi mangler kunnskap om andre kulturer og religioner, og hvordan vi skal møte pasienter med ulik bakgrunn, sier Hjørdis Finne.

Hun studerer sykepleie på VID vitenskapelige høgskole i Bergen, og skal til høsten starte sitt tredje og siste år av utdanningen.

I vår deltok hun på et todagers kurs for sykepleiestudenter som skulle gi basiskunnskaper og verktøy til hvordan sykepleiere kan praktisere åndelig omsorg i møte med pasienter med ulike livssyn. Kurset er det første i sitt slag i Norge.

– Jeg skulle ønske dette var en integrert del av sykepleierutdanningen. Det er veldig viktig med tanke på den økende innvandringen for eksempel, og det kommer til å bli en stor del av jobben som sykepleier, tror Finne.

[ LES MER: Nav sponser healer-utdannelser ]

– Fordommer jeg ikke visste om

Som en del av kurset fikk studentene besøke ulike trossamfunn i Bergen. Hjørdis Finne var for første gang i Bergen moské.

– Det største for meg var egentlig å innse at man sitter inne med fordommer man ikke visste om. Besøket åpnet øynene mine, og jeg lærte mye jeg kan ta med meg videre både som sykepleier og menneske.

En av initiativtakerne til kurset er Britt Moene Kuven, førstelektor ved Institutt for sykepleie
fag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

– Som sykepleiere bør vi være i stand til å ivareta pasientens behov for åndelig omsorg. Både fordi det fremmer helse og fordi det ivaretar menneskeverdet, forteller hun.

Lindrer lidelse

Pasienter som opplever at deres åndelige behov møtes, er mindre deprimerte, har mindre smerter, mindre dødsangst, og kan sove uten sovemedisin. Det viser forskningen til Tove Giske, professor ved VID vitenskaplige høgskole og Pam Cone. Hun er den andre initiativtakeren til kurset.

– God åndelig omsorg gjør at vi lindrer lidelse og gir alle involverte en opplevelse av mestring. Vi hjelper pasienten å tilpasse seg til å møte motgang, forteller Kuven.

Hun understreker at åndelig omsorg ikke bare handler om religiøse behov hos pasienten.

– Alle pasienter har åndelige behov. Ikke bare religiøse. Alle har håp og søker mening. For noen er religion viktig; andre finner trøst og tilhørighet i naturen eller hos familien. Uansett hva det er, så handler det om å gjøre sykepleierne oppmerksomme på hvor pasientene kan hente styrke.

[ LES MER: Bent Høie vil heve kvaliteten på lindrende behandling ]

– Lukkede og private i Norge

For to år siden skrev Kuven en kronikk om temaet sammen med en student. Der skrev hun at «for å kunne snakke sant om livet trenger vi å utvikle et språk som gjør det lettere å sette ord på det åndelige».

– Hva mente du med det?

– Jeg tror ofte vi er litt redde for å bli avslørt. Det kan handle om manglende åpenhet eller manglende tid, men det kan også handle om at vi mangler kunnskap og ressurser. Det er der den kunnskapen til å ha et språk til å ta dette opp kommer inn.

Førstelektoren spør seg om vi noen ganger mangler språk for å snakke om åndelige behov.

– Kanskje er vi litt lukkede og private i Norge. Jeg tror vi trenger hjelp til å sette ord på ting noen ganger.

Utfordrende

– Dette er ikke et tema man kan lese seg opp på. Det er en erfaringsutveksling som er på et følelsesmessig plan; det handler om å møte mennesker og høre på det de forteller, sier Are Harald Brenne.

Han var også en av deltakerne på kurset i vår og studerer sykepleie på HVL.

– Personlig har jeg ikke hatt så mye med døden å gjøre i livet mitt, og jeg er ikke særlig religiøs. Derfor har jeg sett på det å forholde seg til pasienter som er i sånne faser som spesielt utfordrende.

Effektiviseringssamfunn

– Hvorfor arrangeres et kurs som dette først nå, Kuven?

– Jeg tror det har noe med at vi befinner oss i et effektiviseringssamfunn. I helsesektoren har det vippet litt for mye i retning økonomi og effektivisering og innsparing, og det går av og til på bekostning av individet.

Kuven forteller at man kan oppleve ledere som mener at sykepleiere ikke skal involvere seg i åndelige og eksistensielle spørsmål.

– Noen er kanskje redde for å utløse kriser hos pasienten. Men vil pasienten snakke om sin vonde hofte, så skal vi snakke om den og ikke nødvendigvis ta opp de store, eksistensielle spørsmålene.

Åpne spørsmål

Professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger, Geir Skeie, ønsker kurset velkomment.

– Alle har ulike utgangspunkter til hvordan de nærmer seg den type åndelige spørsmål. Da er det rimelig og viktig at pleiepersonalet de møter har forutsetninger for å åpne for at dette kan komme opp, og tør å stille de vanskelige spørsmålene, sier han.

Skeie tror det er viktig å stille åpne spørsmål som «er du redd?» eller «hva tenker du på om dagen?».

– La pasienten vite at det ikke bare trenger å handle om kroppens ve og vel. Akkurat som i skolen er det så innmari viktig at pasientene skjønner at dette er spørsmål vi har felles, og at de ikke gjemmes bort.