Politikk

‘Partiet Rødt har religiøse trekk’

Ap-politiker mener partiet Rødt bikker mot å være et religiøst parti. – Vi kan snakke om politisk religion som en sekulær erstatning for klassisk religion, sier historiker.

«Det er ikke vanskelig å se at kommunismen har mer til felles med religioner enn med ideologier. Kommunismen er ikke sekulær. Den er – i likhet med de store religionene – monoteistisk», skriver Fredrik Mellem, leder i Oslo Arbeidersamfunn, i en kronikk i Klassekampen torsdag.

I tittelen spør han om Rødt er et religiøst parti. Han mener både kommunisme og religiøse bevegelser «aktivt motarbeider andre livssyn», «er sterkt sekteriske», «insisterer på å forstå dagens samfunn ut fra gamle og hellige tekster», og «forfølger eller ekskommuniserer sine frafalne».

LES OGSÅ: En radikal kristenvelger

Åndelig behov

– Det er ingen tvil om at kommunisme, i likhet med andre totalitære ideologier, har elementer av religion av seg i den forstand at den har fungert som det du kan kalle religionssubstitutt, sier Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han mener en av grunnene til at både kommunisme, fascisme og nazisme hadde så stor suksess var fordi de fylte et åndelig behov eller et tomrom i en sekularisert verden.

– De fungerte som en slags erstatning for tradisjonelle religioner. Med disse ideologiene ble politikk mer enn det hadde vært i tradisjonell forstand. De totalitære ideologiene var altomfattende og basert på absolutte sannheter og dogmer.

Kvasi-religion

Sørensen peker på at politikk for totalitære ideologier ikke bare handlet om en begrenset del av samfunnet, men dekket alle aspekter ved menneskeliv.

– Sakraliserte symboler, institusjoner og ritualer er noe av det som kjennetegner den klassiske kommunismen. Og en veldig sterk opplevelse av mening og håp hos de som er innenfor fellesskapet. For dem er det frelsen i denne verden.

– Når bikker en ideologi over til å bli religiøs?

– For Rødts forgjenger, AKP, ser vi tydelige kvasi-religiøse innslag, men vi snakker ikke om religion i klassisk forstand. Religioner må i prinsippet ha en dimensjon som gjelder evigheten, ikke bare livet her på jorden. Vi kan snakke om politiske religioner som sekulære erstatninger for klassiske religioner.

LES MER: Fellesskap i en oppløst tid

Essensialisme

Han får støtte fra professor i religionshistorie ved UiO, Anne Stensvold.

– Jeg mener man kan analysere ting som religion, men ikke kalle det for religion. Ideologier som kommunisme mangler nettopp troen på det overnaturlige. Det er absolutt snakk om en sterk tro, men den er rettet mot denne verdenen.

Hun forstår sammenligningen Mellem gjør, men er redd man kan bli «for essensialistisk».

– Jeg slår gjerne et slag for å bruke religion som modell for å analysere sosiale fenomener. Det får frem sider som ellers kan være vanskelige å sette ord på. Men man skal være forsiktig med å si at noe er religion når det ikke svarer til de viktigste kriteriene.

Ikke farlig

Det kan kronikkforfatter Fredrik Mellem til dels være enig i «dagen derpå».

– Det hadde nok kanskje vært mer riktig å kalle det kvasi-religion, men når man skal skape debatt må man sette ting litt på spissen. Jeg står på mitt om at kommunismen har klare religiøse trekk.

Han understreker at kronikken ikke bør leses som at han ser på religion som noe farlig.

– Tvert imot. Det farlige med kommunismen er at den har disse trekkene, og langt på vei utgir seg for å være noe annet, sier Mellom.

LES OGSÅ: Setter Paulus og Marx i tospann

Ser rødt

Dette mener han også må gjelde for partiet Rødt, da han ikke kan se at de har tatt avstand fra kommunismen.

Historiker og medlem i Rødt, Ola Innset, er totalt uenig med Mellem.

– Jeg synes det var en utrolig dårlig tekst som ikke sier noe om hva Rødt mener eller står for. Disse tankene var kanskje relevante for eksempler ved Sovjetunionen på 1950-tallet, men har fint lite å gjøre med Rødt i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk